Den hellige Euthymios av Nikomedia (d. 303)

Den hellige Euthymios (lat: Euthymius) levde på slutten av 200-tallet i Nikomedia i Bitynia i Lilleasia (i dag Izmit i Tyrkia). I denne byen hadde de romerske keiserne en av sine favorittresidenser. Keiser på den tiden var Diokletian (284-305), som går inn i historien som den mest blodtørstige av kristenforfølgerne. Den siste store forfølgelsen som Diokletian satte i gang i februar 303, var spesielt sterk i denne delen av imperiet.

Den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) forteller i sin Kirkehistorie (Historia ecclesiastica) hvordan forfølgelsene begynte. Keiser Diokletian utstedte den 24. februar 303 et edikt som ga ordre om at alle kirker og hellige bøker skulle ødelegges. Like etter promulgeringen av ediktet brøt det ut en brann i keiserpalasset i Nikomedia, som de lokale kristne fikk skylden for. Årsaken til brannen var uten tvil et dårlig slukket lys eller en gnist fra kjøkkenet. Men det var et etterlengtet påskudd til å anklage de kristne, og keiseren bestemte seg for en voldsom forfølgelse (Eusebius, Historia Ecclesiastica, VIII 6, 13).

Eusebius skriver at en nidkjær kristen rev ned det keiserlige ediktet, og fra da av ble de kristne prestene bedt om å ofre røkelse til de hedenske gudene hver gang de viste seg offentlig. Byens hellige biskop Anthimos nektet å ofre, og da ble han halshogd i 303. Svært mange kristne henrettet på keiserens ordre da forfølgelsene ble utvidet til også å gjelde legfolk. Alle som ikke hadde tid til å flykte, ble brent levende, mens noen ble kastet i sjøen, noen ble halshogd og noen ble begravd levende. 20 000 kristne skal ha blitt brent inne i en kirke på juledag 303.

Euthymios var en av de fremste til å oppmuntre sine medkristne i forfølgelsene, og han led til slutt selv martyrdøden, enten ved halshogging eller ved å bli gjennomboret av et sverd. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 24. desember. I Østkirken feires han den 3. september.