Den hellige Evasius (it: Evasio) levde på 300-tallet i Italia og var biskop og martyr. Tidligere mente man at han var den første biskopen av Asti (Asta) i regionen Piemonte i Nord-Italia, men dette stemmer ikke. Han ble bispeviet rundt 330. Det finnes ingen historiske opplysninger om hans liv, men noen skrifter plasserer ham som biskop av Asti fra 330 til 358.
Giovanni Maria Balliano, som først skrev biografien om Evasius på italiensk i 1566, bygde på aktene av benediktinermunken Giovanni Domenico og på Chronichon Novaliciense. Ifølge disse skriftene døde biskopen i hendene på hertug Attabulo, som fikk ham halshogd i et område nær Casale Monferrato, hvor det fortsatt i dag er en katedral til hans ære. Hans martyrium skal ha skjedd under langobardkongen Liutprand (712-44), men denne forutsetningen stemmer ikke kronologisk.
Forskerne Deconti, Savio og Irico, som studerte Codice Casalese og reviderte biografien til skytshelgenen for Casale, plasserer ham under keiser Konstantin I den store (306-37; enekeiser fra 324). Ifølge hans akter ble Evasius bispeviet i 330 av den hellige pave Sylvester I (314-35) i den da nybygde gamle Peterskirken bygd av keiser Konstantin.
I 355 overtok Konstantin den stores sønn Konstantin II makten. Han var en tilhenger av arianismen, og avsatte de katolske biskopene som var negative til hans ideer. Evasius ble flyttet fra sitt bispesete i Asti (358), og ifølge de kristne hagiografene led Evasius martyrdøden den 1. desember 362 ved byen Sedula (i dag Casale Monferrato), i det som den kristne tradisjon kaller forfølgelsen under keiser Julian den frafalne (Apostaten) (361-63), som ville gjeninnføre de hedenske gudene i Romerriket.
Martyren Evasius var aldri biskop av Asti, og slett ikke den første biskopen. Evasius av Asti er en biskop som døde en naturlig død og alltid har blitt dyrket som en helgen etter å ha blitt feilaktig identifisert med martyren i Casale, trolig på grunn av nærheten mellom de to bispedømmene.
I tillegg er kulten for martyren Evasius ikke dokumentert i Asti før på 1200-tallet, og selv på 1500-tallet synes man uvitende om legenden, noe som vises av synoden i 1584 hvor festen den 1. desember opptas av Sancti Evasii Episcopi et confessoris. Mye av denne forvirringen ble skapt av bruken av de mystiske notisene fra cisterciensermunken Filippo Malabaila i 1644 av Ferdinando Ughelli i hans arbeid med verket Italia sacra. Kanskje Malabaila har ønsket å fylle tomrommet i bispelisten for bispedømmet Asti i de første århundrene og gi glans til kirken i Asti, selv om disse forutsetningene ikke har grunnlag i noen dokumenter.
Byen Casale ble i middelalderen kalt Casale Sant’Evasio til ære for sin skytshelgen, noe som nevnes i et charter av keiser Fredrik I Barbarossa, som tok innbyggerne i Casalem Sancti Evasii under sin beskyttelse. Imidlertid finnes den første omtalen av en kirke viet til Evasius i den gamle hovedstaden i Monferrato, i et dokument datert 12. mai 974 av biskop Ingone av Vercelli.
Evasius’ minnedag er 1. desember. I dag er senteret for hans sterkeste kult nettopp byen Casale Monferrato i Piemonte, som feirer ham høytidelig den 12. november som skytshelgen for byen og bispedømmet. Innskrivingen av navnet Evasius i martyrologier kom sent. Han finnes hos Belino, i Greven og i Galesino. Baronius satte ham inn i Martyrologium Romanum på datoen 1. desember, den dagen han fortsatt hedres i Asti. En translasjon nevnes hos bollandistene den 15. mai og 7. oktober.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, santiebeati.it, it.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. november 2014