Hun ville vie seg fullstendig til å tjene Gud, og i hemmelighet flyktet hun fra familiens hus for å oppsøke et stille kloster. På veien sluttet hun seg til to andre jomfruer som het Bega og Wulfreda. De dro til Nord-England og slo seg ned på land som ble eid av den hellige Wilfrid av York. Området ble kalt Bishop’s Farm, og han ga det til dem. Senere fikk stedet navnet Everildsham etter henne, nå Everingham i grevskapet East Riding of Yorkshire (1974-96: Humberside). E. Ekwall mener imidlertid av navnet Everingham kommer fra «The ham of Eofor’s People».
De tre jomfruene mottok sløret av Wilfrid. Klosteret, med Everilda som abbedisse, vokste inntil det hadde åtti nonner. Everilda var for flere personer en velvalgt veiviser til himmelen, og hun døde selv fredelig rundt år 700, da hennes oppdrag var fullført. Hennes minnedag er 9. juli i middelalderske kalendere i York og Northumbria og to martyrologier, blant dem Usuards. Det er i dag to kirker som er viet til Everilda, i Nether Poppleton og Everingham.
John Leland, som reiste rundt i England på 1540-tallet, kopierte en liste over engelske helgengraver «fra en liten bok over steder hvor helgener hviler i England» (E libello de locis, quibus S. in Angl[ia] requiescunt). Der står det: Apud Eboracum S. Gulielmus martyr [confessor tilføyd mellom linjene] eiusdem urbis archiepiscopus, S. Egbertus et S. Boso archipraesules, & S. Euerilda abbatissa, quam pagani c[um] omni conuentu suo interfecerunt («I York, St. Vilhelm, martyr, bekjenner, erkebiskop av samme by, St. Egbert og St. Bosa, store prelater, og St. Everilda, abbedisse, som ble drept av hedninger med hele sitt kloster») (Nicholas Grant, 'John Leland's List of «Places where Saints Rest in England»', Analecta Bollandiana, 122:2 (2004), s 384).
Vilhelm nevnes også i Breviate of Domesday, som er vedlagt Geoffrey Gaimars Description on Britain på normannerfransk fra 1300-tallet og som bygger på listen over helgengraver fra første halvdel av 1000-tallet, «On the Resting-Places of the Saints», eller på gammelengelsk Secgan be þam Godes sanctum þe on Engla lande ærost restan. Han nevnes også i den sene middelalderkatalogen over engelske helgener, Cathalogus Sanctorum in Anglia Pausancium fra 1300-tallet. Everilda nevnes i Hugo Candidus’ latinske krønike om Peterborough Abbey fra midten av 1100-tallet, som også bygger på «On the Resting-Places of the Saints».
John Lelands fortelling om Everildas martyrdød er enten en annen tradisjon enn den fra York-breviaret, eller så er det en feil.
Kilder: Attwater/Cumming, Farmer, Benedictines, Bunson, Grant, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, en.wikipedia.org, zeno.org, glaubenszeugen.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. november 2014