Den hellige Evergislus (Evergisil, Evergisilus, Everigisil, Evergisius, Evergistus, Eberigisil, Ebregesilus) ble født på 500-tallet i Tongeren/Tongres (Aduaca Tungrorum) i den nåværende belgiske provinsen Limburg. Han fikk sin teologiske utdannelse i Köln i Tyskland. På slutten av 500-tallet etterfulgte han Carentinus og ble biskop av Köln, den første som hadde et navn av frankisk opprinnelse. Om hans liv og virke er ikke mye kjent, men han må ha vært høyt elsket av folket, noe den sterke kulten etter hans død viser. Han døde rundt 593, ingen kan si nøyaktig når. Evergislus ble flere ganger nevnt som biskop av Köln av den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours (539-594), men da han alltid brukte fortidsform, må han ha vært død før 594.
Med ham forbinder Gregor von Tours (Libri miraculorum, I, 61) den første referanse til kulten for martyrene i Den tebanske legion i Köln, for han forteller selv at de skal ha helbredet hem fra hodesmerter. Man kan anta at Evergislus fremmet deres kult, kanskje til og med grunnla den. I sin embetstid som biskop av Köln skal han i Birten ved Xanten ha bygd en kirke til ære for den hellige Mallosus. Arkeologisk er denne bygningen ikke lenger påvisbar. I middelalderske kilder nevnes også hans deltakelse i en forsamling som bar kalt sammen av kong Kildebert II. Evergislus var kjent og elsket av folket på grunn av sine diplomatiske egenskaper.
Ifølge legenden skal Evergislus ha blitt slått i hjel på 400-tallet av hedenske røvere under en misjonsreise til Tongeren eller på et sted ved navn Trutmonia (Dortmund?). Men det er sannsynlig at han levde rundt hundre år eller mer senere og at han døde i sin seng, siden det er en referanse hos Gregor av Tours som sier at Evergislus deltok i reformeringen av et kloster i Paris mange år etter at han angivelig skulle ha lidd martyrdøden.
Evergislus er den femte overleverte biskopen av Köln fra slutten av 500-tallet og trolig etterfølger av Carentinus (565-67). Ifølge skrifter fra høymiddelalderen skal han ha kommet fra Tongeren sammen med den hellige Severin, den tredje biskop av Köln, men dette er temmelig lite troverdig. I de mange middelalderske listene over biskoper av Köln er det på tredje eller fjerde plass tilføyd en Evergistus/Evergislus, men det dreier seg om en navnefordobling.
Etter mer enn 800 år i kirken St Cecilia ble hans levninger i 1802, etter at St Cecilia ikke lenger var klosterkirke, overført til den nærliggende sengotiske basilikaen St Peter, hvor de hviler i et kostbart gullskrin. Hans minnedag har siden 1200-tallet vært 24. oktober og hans navn står i Martyrologium Romanum. Han fremstilles oftest i biskoppelige gevanter med palme, noe som styrker overleveringen om et martyrium.
De gullbeslagene på relikvieskrinet som ble beslaglagt i fransketiden (1804-15), ble i 1837 erstattet av gullbelagte messingbeslag. Ved den siste åpningen av skrinet i januar 2012 ble det ved siden av tekstilrester funnet ben av to mennesker. Evergislus er skytshelgen for glassmestere og glassmalere. I erkebispedømmet Köln er to katolske sognekirker viet til ham, St Evergislus in Bornheim-Brenig og St Evergislus i Plittersdorf.
Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, KIR, CSO, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, de.wikipedia.org, zeno.org, koelner-dom.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. november 2014