Legenden forteller at han skal ha vært subdiakon i kirken i Roma før han kom til Gallia og på mirakuløst vis i 348 ble valgt til den fjerde biskop av Orléans etter Desinianus da en due satte seg på hans hode, noe som ble utlagt som Den Hellige Ånds vilje. Hans biografier forteller om mange mirakler.
De tre kirkene i byen var ikke store nok til å romme de troende, så han startet byggingen av en ny kirke i 354. Kirken ble vigslet i 363 under navnet Vraie Croix («Det sanne kors») til minne om den hellige keiserinne Helenas gjenfinning av La Sainte-Croix i Jerusalem. Fundamentene til denne kirken er synlige i krypten i dagens katedral Sainte-Croix i Orléans.
Mot slutten av sitt liv bestemte Evurtius seg i 383 for å trekke seg som biskop, og han kalte sammen en forsamling for å velge en etterfølger. Et barn trakk lodd, og valget falt på den hellige Anianus (Aignan), som var Evurtius’ åndelige disippel. For å være sikker på at det ikke kunne være noen feil, ble valget stadfestet ved hjelp av sortes biblicae. Det var en praksis som var utbredt fra 300- til 800-tallet hvor vilkårlig valgte bibelske eller andre tekster ble brukt for å velge biskop eller ta noen andre avgjørelser av kirkelig betydning.
Evurtius’ minnedag i Martyrologium Romanum er dødsdagen 7. september. I 1604 ble hans navn også tatt inn i kalenderen i anglikanernes Book of Common Prayer fra York-breviaret for å hedre dronning Elisabeth Is fødselsdag. Den 13. september 2003 ble Evurtius’ relikvier overført til katedralen Sainte-Croix i Orléans.
Kilder: Attwater/John, Farmer, Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 23. juli 2006