Den hellige Elerius av Gwytherin (d. ~670)

Den hellige Elerius (wal: Eleri; lat: Hilarius; eng: Hilary) var en av de mange sønnene til kong Dingat (Dingad ap Nudd Hael) av slekten til Maxen Wledig, og hans hustru, den hellige Tenoi, datter av kong Lot Luwddoc (Lleuddun Luyddog) av Gododdin eller Dinas Eiddyn (Edinburgh). Hans brødre var de hellige Lleuddad, Baglan, Tegwy og Tyfriog. Kong Dingat hersket i det gamle territoriet til stammen Selgovae i det som nå er søndre Skottland. Familien ble trolig utvist fra regionen under den hellige kong Edwin of Northumbrias (584-633) terrorregime i nord rundt 620. De synes å ha slått seg ned i området Bryn Buga (Usk) i Gwent i Wales mens Elerius fortsatt var en ung mann.

Eks-kong Dingat gikk inn i Kirken, og hans fem sønner ble dermed influert til å gjøre det samme, selv om Elerius hadde slått inn på denne veien flere år tidligere, da han ble sendt for å studere i Llanelwy (St. Asaphs) i det nordlige Wales under den hellige Asaph av Llanelwy (d. ca 610). I et avsnitt i Iolo-manuskriptene sies han å ha vært helgen (munk) i Cor Deiniol i Bangor, og i et annet avsnitt angis han og hans brødre som helgener i Cor Catwg i Llancarfan, som etterpå dro med Dyfrig til Bardsey.

Det var trolig etter farens død at Elerius flyttet for å grunnlegge kirken i Gwytherin i Rhufoniog (Gwynedd), for han tok sin mor Tenoi med seg, og hun var åpenbart blitt enke. Elerius nevnes i de tidlige slektstavlene som «Eleri av Pennant Gwytherin i Rhufoniog» i Denbighshire, nå kjent som Gwytherin. Han ledet munkene i dobbeltklosteret Gwytherin i en avsidesliggende dal i Denbighshire i det nordlige Wales, mens hans mor Tenoi (Theonia) var abbedisse (i et dobbeltkloster var alltid abbedissen den øverste lederen).

Nesten alt vi vet om Elerius finner vi i den biografien om hans fetters datter, den hellige Winifred av Holywell (Gwenfrewy) (d. ca 650), som ble skrevet av prior Robert av Shrewsbury på 1100-tallet. Han nevnes ikke i hennes tidligere biografi i Cotton MS som vi ikke kjenner forfatteren til, men trolig var han en munk i Basingwerk.

Ifølge Robert av Shrewsburys historie ble Winifred etter den hellige Beunos død sendt videre av Deifer, en asket i Bodfari, til den hellige Sadwrn i Henllan, som sendt henne videre til Gwytherin, rundt åtte kilometer fra Llanrwst, hvor Elerius var abbed i klosteret. Elerius mottok henne med glede, for han hadde et dobbeltkloster hvor det var fromme personer av begge kjønn. Han ba henne vente der til det ble åpenbart for ham hva han skulle gjøre med henne.

Neste dag bekreftet han at han hadde mottatt beskjed fra det høye om å plassere henne sammen med de jomfruene som han hadde ansvaret for. Han overga Winifred til sin mor for en spesiell omsorg. En dag snakket Elerius med henne om lykken ved en god død, og han informerte henne om at det var svært tilfredsstillende for ham å ha henne så nær, og at han med sikkerhet trodde at hun ville bli i stand til å begrave ham. Hun svarte: «Nei, ikke slik, for Gud har bestemt noe annet. Du skal leve for å begrave vår kjære mor Theonia, og noen få år senere begrave meg. Når det så har gått en tid, vil du selv dø mett av dage, og du vil i det himmelske rike de skattene du har samlet på jorden».

Kort etter døde Theonia, og Winifred etterfulgte henne som abbedisse av Gwytherin, og slik hun hadde forutsagt, døde hun før Elerius, rundt 650, og ble gravlagt av Elerius ved siden av Theonia. Ikke lenge etter forlot også Elerius dette liv, full av hellighet, en gang på slutten av 660-tallet eller tidlig på 670-tallet. Han ble gravlagt i den kirken som bærer hans navn. Dette viser at på 1100-tallet ble Gwytherin betraktet som viet til St Elerius. Hans minnedag er 3. november.

Gwytherin er et vilt fjellsogn, men Winifreds ry og besittelsen av hennes grav, sørget for at det ble etablert et nonnekloster der. Men dets storhetsdager forsvant med translasjonen av hennes relikvier til Shrewsbury. Kapellet St Winifred på kirkegården forsvant på 1700-tallet. Kirken i Gwytherin, som opprinnelig var viet til Elerius, ble senere viet til den hellige Jakob apostelen.

Philip Leighton, alias Leigh, som skrev under navnet Metcalfe, sier at kirken i Gwytherin var viet til Elerius, og at han ble minnet den 13. juni, som han hadde fra Challoners martyrologium. Hans minnedag står ikke i noen av de walisiske kalenderne.