| De hellige Filemon, Appia og Arkippos (1. årh) |
Den hellige Filemon bodde i Kolossae (Colossae) i Frygia (i dag Khonas i Tyrkia). Han var mottaker av det korte brevet som den hellige apostelen Paulus sendte fra Roma og som vi finner i Det nye Testamente. Filemon var kristen, og hans slave, den hellige Onesimos, hadde rømt av angst for ham. Han møtte Paulus, som sendte ham tilbake til sin mester sammen med brevet, hvor apostelen oppfordrer Filemon til å ta vennlig imot Onesimos og tilgi ham.
Brevet til Filemon åpner slik: «Paulus, Jesu Kristi fange, og vår bror Timotheos hilser vår kjære medarbeider Filemon, vår søster Appia, vår stridskamerat Arkippos og menigheten som samles i ditt hus.» (Filem 1,1-2). Det er alminnelig antatt at denne Appia (Apphia, Apfia) er Filemons hustru og Arkippos (Archippus) deres sønn.
Filemon var en velstående og aktet mann. Under en av sine misjonsreiser hadde Paulus omvendt ham og familien, trolig i Efesos, og de ble nære venner. Tradisjonen forteller at Filemon satte Onesimos fri og at han senere skal ha blitt biskop av Kolossae. Sammen med hustruen Appia led han senere martyrdøden i høy alder i Kolossae (eller i Efesos?) under keiser Nero (54-68).
Martyrologium Romanum oppsummerer historien som den er akseptert i øst: «Da hedningene under keiser Nero brøt seg inn i kirken på festen for Diana i Kolossae i Frygia, og resten flyktet, ble Filemon og Appia tatt. Etter ordre fra guvernør Artoclis ble de pisket og deretter gravd ned i en dynge til midjen, hvor de ble steinet».
Filemon står som nr. 18 på biskop Dorotheus av Tyrus liste over «Jesu Sytti disipler» i henhold til Den ortodokse kirkes tradisjon. Der beskrives Filemon som biskop av Gaza.
Deres minnedag er 22. november i Martyrologium Romanum, mens de i øst minnes 14. februar eller 6. juli. Sammen med ham minnes Østkirken hustruen Appia, sønnen Arkippos og slaven Onesimos, som alle skal ha lidd martyrdøden sammen.