Den hellige Forannan (Farannan; irsk: Forannán, Farannán; lat: Forannanus) levde på 500-tallet i Irland. Vi kjenner hans biografi fra den irske kanniken, hagiografen og historikeren John O’Hanlon (1821-1905) i hans hovedverk Lives of the Irish Saints (full tittel Lives of the Irish Saints: with special festivals, and the commemorations of holy persons). Han fant biografien hos den irske hagiografen og historikeren John Colgan OFM (1592-1658) i Acta Sanctorum Hiberniae, som var en oversettelse av en tidligere irsk biografi.
Ifølge den irskspråklige biografien fra 1200-tallet var han knyttet til Ceinéal Eoghain fra Tyrone gjennom sin far Conn (Quintus, Constans), sønn av Colgan (Colga), sønn av Edus, sønn av Finbarr, sønn av Eugenius (Eoghan), sønn av kong Niall Noígíallach [Naoighiallach] (Niall «av de ni gisler»), monark av Irland. Denne Finbarr (Fionnbharr) er ellers ukjent. Han praktiserte strenge legemlige botsøvelser helt fra sin tidlige ungdom. Han praktiserte den askesen som forbindes med irske munker, som å be nedsenket i kaldt vann og bruk av en stein som pute når han sov. Hans dyder og mirakler spredte hans berømmelse over hele øya. Hans eksempel var for mange en inspirasjon til å endre sine liv.
Da han med tiden ble forfremmet til en posisjon i Kirken, forkynte han evangeliet med stor nidkjærhet og med mange frukter. I biografien fortelles det at han var samtidig med den store Kolumba av Iona (ca 521-97), som brennende av misjonsiver hadde forlatt Irland og dratt over til Skottland. Der grunnla han det berømte klosteret på øya Iona. Forannan regnes blant hans disipler, men vi vet ikke om han tilbrakte sitt novisiat i Irland eller på Iona.
Kolumbas slektninger i Irland ønsket sterkt hans nærvær blant dem, og de sendte hyppige anmodninger om at han skulle komme hjem. Han nektet konsekvent å etterkomme disse bønnene, inntil en stor offentlig nødvendighet tvang ham til å gjense sitt fødeland. Hans mål var å få i stand en forsoning mellom «skottene» i Hibernia (Irland) og dem i Alba (Skottland). Et allment riksmøte (Convention), som også kalles et konsil, ble rundt 575 innkalt til Drumceat (Drumceatt, Druimm Cett [Cete], Druim-Cetta), nå Mullagh Hill like utenfor byen Limavady i grevskapet Londonderry i provinsen Ulster, for å diskutere disse spesielle spørsmålene.
Møtet var innkalt av High King Áed mac Ainmuirech (Aidus) (d. 598) av nordre Uí Néill, sønn av kong Ainmuire mac Sétnai (d. 569), som tilhørte Cenél Conaill og var en fjern fetter av Kolumba, for å avgjøre en del viktige spørsmål. Det viktigste spørsmålet var anmodningen fra den skotske kolonien Dalriada eller Scotia minor (Irland var da kjent som Scotia major) om økonomisk uavhengighet. Kongen ønsket å kvitte seg med skaldene og om mulig beholde de årlige skattene fra Skottland.
Kolonien hadde så langt betalt skatt til moderlandet, men de begynte nå å føle seg i stand til å kreve uavhengighet. De hadde allerede valgt og innsatt en konge, som Kolumba hadde konsekrert, og de hadde sendt et krav til Irland om å bli fritatt for videre skatt. Den irske kongen motsatte seg kravet, men gikk med på å legge saken frem for et riksmøte hvor den skotske kolonien skulle få være representert. Kolumba ble overtalt til å lede den skotske delegasjonen og tale deres sak. Han kom til møtet (noen ganger kalt en synode) sammen med kong Aidan og en delegasjon fra de irske emigrantene i Dalriada. Kolumba hadde stor prestisje og gode overtalelsesevner. Det ble bestemt at irene i Skottland skulle få bruke sine skatteinntekter i hjemlandet, men de skulle utruste en flåte for den irske High King, men ikke en hær.
Den andre viktige saken som møtet behandlet, var skaldenes sosiale stilling. Skaldene var profesjonelle poeter og deres offisielle plikter var å kjenne og bevare sagn og genealogier og skrive dikt som gjenkalte den herskende klassens prakt i fortid og nåtid. De utgjorde en stor aristokratisk klasse som var kostbare å opprettholde, og de hadde misbrukt sine mange privilegier og var til stor irritasjon for kongen. Men Kolumba, som selv var en skald, klarte å få forsamlingen over på sin side. Han innrømmet all den uorden og de irregulariteter og misforhold som skaldene ble beskyldt for, men han argumenterte suksessfullt for reform i stedet for avskaffelse. Kolumba fikk møtet til å innse at hele fremtiden til den gæliske kulturen krevde at skaldenes lærdom ble bevart. Dermed reddet han deres stand fra utslettelse og sikret tilstedeværelsen av utdannede legfolk i det irske kristne samfunnet. Tiden har vist at Kolumba hadde rett. Den irske nasjonale musikken og poesien, som på denne måten ble renset og viet til tjeneste for religionen og landet, har alltid siden gjennom tider med forfølgelse vært tro mot den hellige oppgaven som den dagen ble betrodd dem av Kolumba.
Kongen og flere høvdinger var til stede i Drumceat, og Forannan var en av de mange prominente geistlige representantene. I hans biografi fortelles det at mange personer, berømt for sin visdom, rang og hellighet, deltok på dette konsilet. Blant disse nevnes de hellige Cuan av Ahascragh, biskop Garuan, Colman sønn av Eochod og Baithen sønn av Brendan. Alle disse var i slekt med Forannan, for det forsikres at de nedstammet fra fem sønner av kong Niall Noígíallach (Niall «av de ni gisler»), Cuan var en etterkommer av Éndae (Éanna, Enda, nÉnna, nÉndai, Nenna; lat: Ennius), Garuan av Conall Crimthann (Cremthainne), Colman av Lóegaire og Forannan av Eugenius, mens Kolumba og Baithen nedstammet fra Conall Gulban.
Niall Noígíallach tilskrives to hustruer, nemlig Inne, datter av Lugaid, som fødte ham en sønn, Fiachu, og Rignach, som fødte ham syv sønner, Lóegaire, Éndae, Maine, Eógan, Conall Gulban, Conall Crimthann og Coirpre. Disse sønnene er stamfedre for de ulike Uí Néill-dynastiene: Eógan for Cenél nEógain og Conall Gulban for Cenél Conaill, og disse to utgjør den nordlige Uí Néill. Fiachu er stamfar for dynastiet Cenél Fiachach, Lóegaire (den kongen som Patrick skal ha omvendt) for Cenél Lóegaire, Maine for Uí Maine, Conall Cremthainne for Clann Cholmáin og Síl nÁedo Sláine, og Coirpre for Cenél Coirpri, og disse fem utgjør den søndre Uí Néill.
Kolumba hadde også et annet formål med å vende tilbake til Irland. Han hadde et stort ønske om å få løslatt Scannlán, sønn av kong Cendfaelad (Kinfalius) av Ossory, som ble holdt i fengsel av Aidus sønn av Anmirach (Áed mac Ainmuirech), monark av Irland. Denne kongen var en slektning av Kolumba, som lyktes i sitt forsett. Han klarte også å skape fred mellom periodens krigerske partier og fyrster. Kolumba ble værende en stund i Irland, og før han dro tilbake til Skottland, grunnla han en kirke i territoriet Cairbre, som ble kalt Druimcliabh.
Kolumba besøkte også regionen Tyr-Fiachrach, hvor Tibradius sønn av Maelduin bodde. Denne fyrsten ga ham land til å bygge tre kirker. Det første av disse stedene ble kalt Cnoc-ara maoile, men senere fikk den navnet Scrin Adhamhnain, eller «Adomnáns skrin» fra helgenen av dette navn. Denne kirken lå i bispedømmet Killala og i territoriet til Tir Fhiachrach. Den andre kirken ble kalt Kill-Chuana, fra den hellige Cuannan (Cuanna, Cuana), som Kolumba satte til å lede stedet, og som ble den hellige Cuana av Lismore (d. ca 650). Det tredje av disse stedene, kalt All na fairgsiona, ga Kolumba til Forannan, og fra ham fikk det i tidens løp navnet All-Farannan (Allt Forannáin), «St. Forannans høyde (eller klippe)», nå kjent som Alternan, navnet til et townland (liten geografisk enhet i Irland) øst i sognet Easkey, grensende til sognet Templeboy. Kirken ligger i baroniet Tireragh i grevskapet Sligo i den vestlige provinsen Connacht.
Der levde Forannan et uklanderlig og tilbaketrukket liv. Han bodde i en hule i en stor skog. Han var like opptatt av å skaffe seg dyder som andre er av å skaffe seg rikdom, og han levde i streng askese. Han sang konstant Kirkens hymner eller Davids salmer. Fra solnedgang til soloppgang våket han eller praktiserte botsøvelser. Han senket seg ned i en kilde med kaldt vann opp til armhulene, og slik tilbrakte han mange timer. Etter å ha stått opp fra det kalde badet, tilbrakte han resten av natten sovende rett på bakken i en «seng» som var så kort at han ikke kunne strekke seg ut, og med en stein til pute. Han sto opp før soloppgang for å prise Gud ved å resitere laudes. Der i klosteret døde han trolig som abbed rundt 590.
Den kilden og «sengen» som ble assosiert med ham, ble fokus for folkelig fromhet. På 1200-tallet, da hans anonyme biograf levde, foretok mange mennesker valfarter til stedet hvor Forannan hadde levd i håp om å oppnå ulike tjenester på hans forbønn. På 1600-tallet kom det store menneskemengder som mente at både mennesker og dyr kunne oppnå helbredelse ved å ære helgenen der. Flere personer som la seg i hans «seng» og ba til Gud og Forannan, ble kurert fra alskens plager, og vannet i kilden hvor han tok sine bad, ble betraktet som mirakuløst å drikke eller senke seg ned i. Folk holdt skogen ved stedet så hellig at det ble betraktet som vanhelligelse å fjerne så mye som en grein fra den.
Som et resultat av de mange miraklene som skjedde og gunstbevisene gjennom helgenens forbønn, påla innbyggerne i den delen av landet seg fire årlige faster for å vise sin takknemlighet til ham. En av disse ble alltid holdt på vigilien for hans fest og på tre andre dager, en onsdag, fredag og lørdag. Men vi vet ikke når på året disse fastene ble holdt.
John Colgan nevner Forannan den 15. februar, men biografien forteller ikke om dette var datoen han døde. Forannan er et navn av ukjent opprinnelse, og det bæres av et relativt lite antall helgener, og det finnes sparsomt av opplysninger om de fleste av dem. Blant disse er Forannán mac Cuanán, som sammen med sin bror Muirdheabhair utelukkende er kjent fra en genealogi som knytter ham til Dál nAraidhe i det nordøstre Down og det sørlige Antrim. En annen Forannán nevnes som «Farannan mac Aedha» den 15. februar i martyrologiet fra Tallaght, og martyrologiet fra Donegal har på denne datoen «Forannan, sønn av Aedh» (eller Aodh), og han ble i kilder fra 1600-tallet spekulativt identifisert som Forannan av Alternan.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, celt-saints, Ó Riain, brigid-undertheoak.blogspot.com, omniumsanctorumhiberniae.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 31. desember 2012