Den salige Fastred av Cambron (d. 1163)

Den unge Fastred ble som svært ung tiltrukket av klosterlivet og personligheten til den hellige Bernhard av Clairvaux (ca 1090-1153), som senere skulle bli en av de fremste europeiske personlighetene. I en alder av femten år dro han til Clairvaux i det nåværende Longchamp-sur-Aujon, hvor han ble opptatt i cistercienserordenen (Ordo Cisterciensis – OCist) av Bernhard selv.

I 1148 sendte Bernhard ham i spissen for en gruppe på tolv munker fra Clairvaux for å grunnlegge klosteret Cambron (lat: Camberona) (Abbaye Notre-Dame de Cambron) i Casteau i bispedømmet Cambrai og bli dets første abbed. Klosteret lå ved den lille elven Blanche, en sideelv til Dendre. Dermed kom Fastred tilbake til sine hjemtrakter. Men han skulle ikke bli værende så lenge, for da Robert av Brugge/Bruges, som var Bernhards etterfølger som abbed av Clairvaux (1153-57), døde i april 1157, ble Fastred senere samme år valgt (in absentia) til den tredje abbed av Clairvaux.

Han var motvillig til å akseptere embetet og søkte en tid tilflukt i et karteuserkloster. Der hadde han en visjon av Jomfru Maria som plasserte Jesusbarnet i hans armer og sa: «Ta min sønn og ta deg av ham». Oppmuntret av denne visjonen samt de plikter han var pålagt av cisterciensernes Carta Caritatis, gikk han til slutt med på å akseptere valget. Mens han var abbed i Clairvaux, skrev han et brev til en abbed i et datterkloster, gjentok han Bernhards ord som så ofte er sitert senere: «Min sønn, hvis du kjente munkenes forpliktelser, ville du aldri spise et stykke brød uten å væte det med dine tårer» (Mon fils, si vous connaissiez les obligations des moines, vous ne mangeriez pas une bouchée de pain sans l’arroser de vos larmes).

I september 1161 ble Fastred valgt til abbed for klosteret Cîteaux, det nåværende Saint-Nicolas-lès-Cîteaux, ordenens moderkloster, og dermed den syvende generalabbed for hele cistercienserordenen etter Lambert de Morimond (1155-61). Han engasjerte seg aktivt for helligkåring av sin åndelige mester Bernhard, som døde i 1153. Det var for i den anledning han dro til Paris i 1163 for å møte pave Alexander III (1159-81). Men han ble rammet av feber og ble alvorlig syk, og på dødsleiet fikk han besøk av den franske kong Ludvig VII (1137-80). Den siste olje ble gitt til ham av paven selv. Fastred døde kort tid etter, den 21 april 1163. Han ble gravlagt i Cîteaux. Noen av hans brev er bevart.

I cisterciensernes menologium (helgenkalender) regnes Fastred av Cambron som salig, og han blir feiret liturgisk den 21. april. Andre dager som nevnes, er 18. og 20. mai. Bernhard ble helligkåret den 18. januar 1174 av pave Alexander III  som den første cisterciensiske munken som ble tatt inn i helgenkalenderen.

Cambron ble et av de rikeste klostrene i Hainault, og på slutten av 1300-tallet hadde det rundt sytti munker. Det ble formelt oppløst i 1783 under den østerrikske keiseren Josef II (1764-90) (Belgia var da De østerrikske Nederlandene) og fraflyttet i 1789, men på grunn av den politiske utviklingen kunne munkene vende tilbake samme år. Oppløsningen ble til slutt satt i kraft i 1797. Klosteret ble senere solgt til grevene av Val de Beaulieu, som bygde et stort château på stedet og eide det til 1993. Da ble det solgt til familien Domb, som etablerte en zoologisk hage der, det nåværende Pairi Daiza.