Den hellige Faustus av Alexandria og to ledsagere (d. 306)

De hellige Faustus, Dius (Didius, Divo) og Ammonius var prester i Alexandria i Egypt og led martyrdøden i forfølgelsene under keiser Konstantins medkeiser Galerius [Gaius Galerius Valerius Maximianus Augustus] (305-11). De tre synes å ha vært ledsagere av den hellige Dionysios av Alexandria (ca 170-ca 265) under hans eksil i Kefro i Libya seksti år tidligere.

I den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum var disse tre prestemartyrene satt sammen med en stor gruppe egyptere fra Thmuis i Nedre Egypt som led martyrdøden i 306 under keiser Maximian Galerius (305-11), det ble sagt at antallet var 660. Sammen med dem ble også tre biskoper nevnt, de hellige Hesykhios (lat: Hesychius), Pakhomios (lat: Pachomius) og Theodor, men de minnes nå sammen med den hellige biskop Peter av Alexandria (d. 311).

Den store og sammensatte gruppen hadde minnedag den 26. november, men den er utelatt i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004). I stedet minnes alle de mange navnløse martyrene sammen med biskop Peter. De tre prestemartyrene står oppført den 8. september i det nye Martyrologium Romanum:

Alexandríæ in Aegýpto, sanctórum Fausti, Dii et Ammónii, presbyterórum et mártyrum, qui in persecutióne Diocletiáni imperatóris cum sancto Petro epíscopo martýrii corónam accepérunt.

«I Alexandria i Egypt, de hellige Faustus, Dius og Ammonius, prester og martyrer, som forfølgelsene under keiser Diokletian mottok martyrkronene sammen med den hellige biskop Peter».

Ingen av dem ble riktignok drept under keiser Diokletian. De tre prestene led martyrdøden etter at Diokletian abdiserte i 305, og biskop Peter dro i eksil etter at forfølgelsene startet igjen i 306. Etter at keiser Galerius i 311 hadde utstedt sitt toleranseedikt som fikk en slutt på kristenforfølgelsene og erklærte kristendommen som en tillatt religion, vendte Peter tilbake til sitt embete.

Men like etter biskopens tilbakekomst til Alexandria begynte keiser Maximinus II Daza (305-13) [eg Gaius Valerius Galerius Maximinus, opprinnelig Daia, vanligvis kjent som Maximinus Daia eller Daza] å forfølge kristne igjen. Maximinus var medkeiser av Syria og Egypt og en hedning som forfulgte Kirken. Han fikk biskop Peter arrestert og halshogd i 311. Maximinus’ forfølgelser ble stanset av keiser Konstantin I den stores (306-37) edikt i Milano i 313, som innførte religiøs toleranse i hele keiserriket. Et år senere ble Maximinus tvunget til å ta gift.

På samme tid led den hellige biskop Fileas av Thmuis martyrdøden ved halshogging sammen med den romerske tribunen Filoromus. De minnes den 4. februar, men Fileas ble også tidligere minnet sammen med sine landsmenn den 26. november. Historien om disse martyrenes lidelser fortelles av en av deres samtidige, den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340).