Den salige Fransiska Anna (sp: Francisca Ana) ble født som Fransiska Maria Bonaventura Cirer Carbonell den 1. juni 1781 i Sancellas på den spanske øya Mallorca i øygruppen Balearene i Middelhavet. Hun ble døpt dagen etter fødselen. Hun var datter av Pablo Cirer og hans hustru Juana Carbonell, ærlige og svært religiøse, men fattige bønder. Hun gikk ikke på skolen og lærte dermed ikke å skrive, men hun fikk en god kristen oppdragelse.
Den 9. mai 1788 ble hun fermet (konfirmert), og i 1791 mottok hun sin første kommunion. I 1798 ble hun medlem av fransiskanernes tredjeorden, og hun ble medlem av Brorskapet av Det helligste sakrament i sognet, trolig i 1813. Hennes fem brødre døde i årene 1788 til 1804 og hennes mor døde i 1807, da Fransiska var 26 år gammel. Hun tryglet da forgjeves sin far om hans tillatelse til å følge sitt ordenskall.
Da faren døde i 1821, sluttet hun seg til en kommunitet, men på råd fra sin skriftefar fortsatte hun å bo i sitt barndomshjem, hvor hun allerede var engasjert i veldedig arbeid, spesielt med å pleie de syke. Hun forsto at hennes hus var bestemt til å bli kjernen til en ny religiøs familie: «Barmhjertige søstre av St. Vincent de Paul» (Hermanas de la Caridad de San Vicente de Paúl).
Den 7. desember 1851 fikk den 70-årige Fransiska Ana og en gruppe ledsagere tillatelse fra biskopen av Mallorca til å bli ikledd drakten og å avlegge løfter. Hun tok ordensnavnet sr. Fransiska Anna av Vår Frues Smerter (Francisca-Ana de los Dolores de María). Hun levde i fattigdom, viet til bønn og lydighet til Guds vilje, og hun ga alt hun eide til de fattige og til sognet. Hun var en klok og eksemplarisk superior for den lille kommuniteten frem til sin død. Hun tjente de trengende av alle slag, men hun ga mest oppmerksomhet til de fattigste.
Fransiska døde av et slag under messen den 27. februar 1855, rett etter at hun hadde mottatt kommunionen. Lokalbefolkningen gjorde hennes begravelse til en helgenbegravelse. Hennes grav er i klosteret Hermanas de la Caridad i Sancellas på Mallorca. Hennes kongregasjon har i dag 40 hus på Balearene, 9 i Fastlands-Spania, 5 i Peru, 2 i Honduras og 1 i Burundi.
Hennes saligkåringsprosess ble igangsatt i 1940. Den 21. mars 1985 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 28. november 1988 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret av paven den 1. oktober 1989 i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 27. februar. [Kilden Butler's Lives of the Saints skriver at hun døde den 25. februar, og angir derfor også hennes minnedag til 25. februar.]