Den salige Falko (Falco; lat: Falcus; it: Falcone) ble født en gang på 1000-tallet i Italia. Fra han var barn, fikk han sin utdannelse i klosteret Den hellige Treenighet (Santissima Trinità) i La Cava dei Tirreni ved Salerno i Sør-Italia. Der mottok han senere drakten som benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) av den hellige abbed Peter I. Kort etter ble han til tross for sin ungdom sendt som prior for å lede det viktige datterklosteret Santa Maria i Cirzosimo (Cersosimo) i provinsen Potenza og de andre klostrene i Calabria som var underlagt abbediet La Cava.
Etter at den salige abbed Simeon døde den 16. (26.?) november 1140, ble Falko den 6. november 1141 valgt til hans etterfølger som den sjette abbed av La Cava. Der utmerket han seg som en fremragende predikant og optimal administrator. Hans arbeid er dokumentert i åtte bind av Index chronologicus. Det var utallige donasjoner av verdier og vasaller, og han grunnla og utrustet ni klostre og kirker fra Campania til Basilicata. Han var en glimrende jurist, og han ble flere ganger rådspurt av kong Roger II normanneren (Ruggero il Normanno) av Napoli (1130-54) og av biskopene i regionen for å avgjøre kirkerettslige spørsmål, diskusjoner og tvister.
Falko døde den 6. juni 1146 i La Cava og ble gravlagt nær alteret for Santa Caterina. Den 20. oktober 1675 ble hans relikvier overført sammen med relikviene av de andre hellige og salige abbedene fra La Cava til kapellet for «Santi Padri». Han ble saligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 16. mai 1928 (gruppen «Simeon og syv ledsagere, abbeder av La Cava») av pave Pius XI (1922-39). Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (20204) er dødsdagen 6. juni. Bucelin har ham den 5. juni og angir dødsåret 1147.
Sammen med ham ble abbedene Simeon (1124-40), Marinus (1146-70), Benincasa (1171-94), Peter II (1195-1208), Balsamus (1208-1232), Leonard (1232-55) og Leo II (1268-95) saligkåret. Den 21. desember 1893 ble de fire første abbedene av La Cava helligkåret av pave Leo XIII (1878-1903): Alferius (ca 1011-50), Leo I (1050-79), Peter I (1079-1123) og Constabilis (1122-24).
Klosteret La Cava besto uten avbrudd i 850 år, fra 1011 til 1861, da det ble offisielt stanset av den italienske regjeringen. Imidlertid var det alltid munker som bodde der, som sang officiet og førte et monastisk liv, og klosteret eksisterer fortsatt.
Kilder: Benedictines, Schauber/Schindler, Index99, MR2004, Patron Saints SQPN, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 20. april 2004