Den salige Fransiska d'Amboise (1427-1485)

Den salige Fransiska d'Amboise (fr: Françoise) ble født den 28. september 1427 i Thouars i Frankrike [kildene Schauber/Schindler og Bautz skriver at hun ble født den 9. mai 1427 i Rieux i Frankrike]. Det finnes ingen tidlig biografi om henne, men det er bevart noen entusiastiske fortellinger, som senere ble utgitt av Albert le Grand av Morlaix og andre, men Bollandistene advarer mot å oppfatte disse som historiske fakta.

En ting er sikkert: I 1431, da hertug Jean V av Bretagne arrangerte en ekteskapsallianse mellom sitt hus og huset av Thouars, sendte Louis d'Amboise, visegreve (viscount) av Thouars, sin fireårige datter for å bli oppdratt ved hertugens hoff. I en alder av femten år ble Fransiska i 1442 gift med hertugens andre sønn Peter, og de bosatte seg på slottet Guincamp. Hele livet måtte hun bestrebe seg på å behage og berolige sin sjalu mann, som til tider også var voldelig. Hun bar sine vanskeligheter uten å klage, og hun gjorde også hva hun kunne for å skape fred blant de stadig stridende deler av familien. Til slutt klarte hun med tålmodighet og bønner å forårsake en markert forbedring hos mannen.

I 1450 etterfulgte Peter sin far og ble hertug Peter II av Bretagne, og han og Fransiska ble kronet i katedralen i Rennes. Nå benyttet Fransiska seg fullt ut av sin stilling til å gjøre godt arbeid. Hun grunnla for eksempel er kloster for klarisser i Nantes og interesserte seg for helligkåringen av den hellige Vincent Ferrer og brukte store summer for å hjelpe de fattige og annet veldedig arbeid.

Fransiska og Peter hadde ingen barn, og da Peter døde i 1457, var hans etterfølgere forsiktige med den unge hertuginnens innflytelse og popularitet – hun var fortsatt bare tretti år. Hun avslo et tilbud om ekteskap fra kong Ludvig XI av Frankrike (1461-83), og trakk seg mer og mer tilbake fra det offentlige liv for å tilbringe tid med klarissene i Nantes og senere med karmelittene, som, som hun etablerte og utrustet i Vannes i 1463. Hun hjalp generalprioren for karmelittordenen (Ordo Fratrum Beatae Mariae Virginis de Monte Carmelo – OCarm), den salige Johannes Soreth, med å innføre karmelittsøstrene (Ordo Sororum Carmelitarum – OCarm) i Frankrike. Hun regnes derfor som karmelittnonnenes grunnlegger i Frankrike.

I likhet med mange mennesker i hennes posisjon klarte hun ikke helt å motstå fristelsen til å blande seg inn i sakene til sin grunnleggelse, men i motsetning til mange som blander seg inn, nølte hun ikke med å innrømme at det var galt å gjøre det. En gang da hun fant en ekstraordinær skriftefar til en av nonnene uten å konsultere priorinnen og ble irettesatt av sistnevnte, ba hun straks om unnskyldning og ba om en passende bot.

I 1468 bestemte Fransiska seg for selv å bli nonne, og hun mottok karmelittdrakten fra Johannes Soreth selv i klosteret i Vannes. Etter å ha vært sykepasser i fire år, ble hun valgt til priorinne på livstid. Da klosteret i Vannes ble for lite, åpnet hun i 1477 et nytt i Couëts nær Nantes, Notre-Dame-des-Couëts. Hun flyttet dit og ble priorinne og næret søstrene med klok undervisning.

Hun døde den 4. november 1485 i Couëts. På grunn av hennes godhet og miraklene som det ble meldt om på hennes grav, ble hun raskt æret som helgen. Men hun ble ikke saligkåret før den 16. juli 1863 ved at hennes kult ble stadfestet av den salige pave Pius IX (1846-78), etter at abbé François Richard (senere erkebiskop av Paris) hadde fremmet hennes saligkåringsprosess. Han utga en biografi i to bind i 1865. Hennes minnedag er dødsdagen 4. november (i bispedømmet Vannes), mens hun feires den 5. november i erkebispedømmet Paris.