Den hellige Fechin av Fore (d. 665)

I en notis lagt til den hellige Oengus («the Culdee») (Aengus) av Clonenaghs martyrologium Félire eller Festilogium (Félire Óengusso), heter det at Fechin fikk sitt navn da hans mor så ham gnage på et bein og utbrøt: «Min lille ravn!» (mo fiachan). Den samme notisen kaller ham også Moéca, som sies å bety «frafallen» (eng: backslider). En gang da Fechin følte seg forurettet over den påskjønnelsen han fikk for å ha passet oksene til den hellige Kieran av Clonmacnoise (ca 515-ca 549), forlot han stedet i sinne og dro østover. Da han ble kalt tilbake, nektet han å komme tilbake med ansiktet først, så han gikk baklengs i stedet, derav navnet.

Fechins navn lever videre i distriktet, for et område kalles Parc-Ehin («Fechins åker»), mens et område kalles Fechin’s Well i nabolandsbyen Kilnamonagh. Fechin’s Bed var en gang et valfartssted, mens Fechin’s Strand ligger nær Ballysadare.

Fechin var sønn av Coelcharna (Caolcharna), etterkommer etter Eochad Fionn, bror av den berømte legendariske High-King Conn Cétchathach («av De hundre slag»). I de latinske og irske biografiene blir hans mor kalt Lassair (Lassara), og ifølge den første delen av den irske biografien kom hun fra kongefamilien i Munster. Hun æres også som helgen.

Genealogiene inneholder ganske motstridende opplysninger. Noen assosierer ham med Fothairt, familien til den hellige Brigida av Irland (ca 452-525), hovedsakelig i Leinster. Sistnevnte krav kan være forbundet med hans kirke Láthrach Caín, trolig et av stedene som heter Laragh i Leinster. Andre knytter ha til Gailenga i Meath og det nordre Connacht, og en av genealogiene utstyrer ham med en tilknytning til overherrene fra Clann Cholmáin i det området som hans kirke lå i. Her var det også forvirring, for forfatteren av hans irske biografi plasserte hans opprinnelse blant Luighne i Sligo. I annalene for 814 synes Chronicon Scotorum å antyde at Fechins kirke var tilknyttet både Gailenga og Luigne. Igjen en annen stamtavle, som også navngir hans tre brødre (Muirchú, Diarmuid og Cú Aille), lokaliserte Fechin blant Cianachta, et folk som hadde bosetninger i ulike deler av landet.

Da Fechin var gammel nok til å sendes på skole, fikk han sin utdannelse i kirken i Achonry i grevskapet Sligo og dens hellige skytshelgen Nathy (Nathí, Nath Í). Fechin fulgte Nathy til Achonry straks den grunnleggelsen ble åpnet, og der skaffet han seg mye av den lærdommen og helligheten som han senere ble så berømt for. Nathy antatte dødsår er rundt 615. Senere skal Fechin ha fortsatt studiene hos Kieran i Clonmacnoise. Etter at Fechin hadde fullført studiene, ble han presteviet. Den første oppgaven han satte i gang med som prest, var å fylle territoriet Leyney med kirker. Ballysadare var hans første grunnleggelse, og etter å ha bygd den, bygde han religiøse grunnleggelser i Billa, Kilnamonagh, Dumrath, Kilgarvan og Ecclasroog (eller Edarguidhe).

Deretter trakk han seg tilbake til et avsidesliggende sted i Westmeath, trolig i Fore (Fobar, Fobhar, Fobhare, Fobur, Forre, Fourrium) i sognet St Feighins i baroniet Fore i grevskapet Westmeath, hvor han ville leve som eremitt. Men han ble fulgt av mange disipler, så han bygde et kloster for dem i 630. Dette skulle bli hans mest berømte grunnleggelse og «stedet for hans oppstandelse». Der hersket han til slutt over 300 munker, og i tillegg bodde 2000 studenter i klosteret.

Det ble sagt at Fechin syntes synd på sine munker som malte kornet for hånd, så derfor brakte han vann fra en sump til klosteret ved å hogge en tunell gjennom en klippe og deretter etablere en vannmølle. Gerald av Wales (Giraldus Cambrensis) (d. ca 1220) forteller at ingen kvinner hadde adgang til verken møllen eller Fechins kirke og at møllen ble holdt like høyt i ære som kirkene viet til ham. Fechins navn er spesielt knyttet til denne grunnleggelsen, både fordi den var hans første og fordi den er viktig for sine manuskripter. Selv om det er en generell regel at de viktigste kirkene i Meath lå langs yttergrensene, er klosteret Fore et spesielt unntak der det ligger nordøst for Lough Leane i Westmeath, og innenfor et klientkongerike nær maktsenteret for kongene av Cland Cholmáin. Mellom 771 og 1169 ble Fore brent ned minst tolv ganger.

Det ble sagt at de første monastiske husene som han grunnla, var de på øyene Omey og Ard Oilean (Ard Oileán, Ardoilén, Ardoileán; eng: High Island), begge utenfor kysten av Galway, som lå under beskyttelse av kongen av Connacht, Guaire Aidne mac Colmáin. Sistnevnte var et nytt øykloster utenfor den nordvestre kysten av Connemara i Galway, og derfra kom det eldste manuskriptet av hans biografi. Omey var en av Fechins viktigste grunnleggelser i det vestre Connacht, og det sies at stedet først ble vist ham av engler. Øya Omey lå nær Clifden i Connemara, noe som stadfestet hans forbindelser med Connacht. Fechin dro også til øya Immagh (Immaghy) nær kysten av Galway. Innbyggerne var da fortsatt hedenske, men Fechin og hans munker omvendte dem. Øya lå i bispedømmet Tuam og kalles nå Inis Meáin i Galway-bukten. Senere grunnla han Ballysadare (hans fødested?). På de fleste av disse stedene finnes det noen ruiner, og en liten del av disse kan gå tilbake til Fechins tid.

Spesielt i Fechins irske biografier blir han brakt til mange andre steder, som Teathbha i Longford/Westmeath, Cairbre Gabhra i Longford), Fir Bhile (Farbill) i Westmeath, Uí Fhiachrach Aidhne i det sørvestre Galway, Chríoch na gCéadach i baroniet Warrenstown i nordre Offaly, Naas i det nordre Kildare og Cashel i Munster, blant andre steder.

Våre kilder for hans biografi og legende inkluderer irske annaler, martyrologier, genealogier og hagiografiske verker. I motsetning til sin mester Nathy, som aldri har fått en biograf, fikk Fechin sin biografi skrevet av flere personer. Den irske hagiografen og historikeren John Colgan OFM (1592-1657) oppgir tre biografier om ham. Først en relativt kort latinsk biografi med tilknyttede hymner, som ble skrevet rundt år 1400 av Augustine mac Graidín (Magraidin), som var en regelbundet kannik i klosteret Allehelgensøya (All Saints’ Island) i Lough Ree og døde der i 1405. Hans hovedkilde synes å være en biografi som hadde sin opprinnelse i Fechins kloster på øya Omey Island. Den metriske biografien besto av 27 latinske heksametre, oversatt og forkortet for Acta Sanctorum Hiberniae fra 74 elegante metriske irske distikoner. som forteller om et stort antall av helgenens mirakler. Et distikon (gr: δίστιχον) er et dikt på to linjer, et heksameter og et pentameter.

Den siste biografien ble samlet av Colgan selv, og han forteller at han laget en kompilasjon av fire ulike biografier om helgenen: den av Magraidin, den metriske biografien og to andre på irsk, hvorav den ene skulle være en oversettelse av en latinsk original som var skrevet på den hellige Aidans tid, en samtidig av Fechin. Denne siste var Colgan tilbøyelig til å tilskrive den hellige Aileran, forfatter av en biografi om den hellige Patrick og en om den hellige Brigida. Den lange irske biografien (Betha Féchín Fabair) ble skrevet ned i 1328 av Nicol Óg, sønn av abbeden i klosteret Cong, og det virker som om deler av den går tilbake til enda eldre latinske kilder. Teksten kan ses som en kombinasjon av to tekster som ble satt sammen. Denne biografien er bevart i ett enkelt dokument, i likhet med den latinske. De andre biografiene som Colgan gjorde bruk av, også den metriske, har nå alle gått tapt. Magraidins biografi kalles vanligvis «Den første biografien» eller Prima Vita, mens Colgans kompilasjon kalles «Den andre biografien» eller Secunda Vita.

Den første delen av den sammensatte biografien er først og fremst opptatt av helgenens posisjon som en megler og forhandler mellom Luigne (Luigni) fra Connacht, som han skal ha vært medlem av, og de mektigere Luigne fra Meath, hvor klosteret Fore ble grunnlagt. Luighne var et stort territorium i grevskapet Sligo, som ga navn til det nåværende baroniet Leyney i Sligo. På samme måte som Cianán av Duleek knyttet sammen Ciannachta i Brega og i Glenn Geimin, knyttet Fechin sammen Luigne i Connacht og Meath. Som det passet seg en helgen fra et viktig underkongerike, ble Fechin fremstilt som en som viste en fast linje overfor overkonger som Diarmait mac Áeda Sláne, konge av Tara.

Den andre delen viser mye mer interesse for Leinster og gir en uvanlig historie for å rettferdiggjøre betalingen av skatt fra Leinster til Fechin. Både den latinske og den irske biografien er enige om at den hellige Ailerán av Clonard (d. 664) eller Ailerán sapientis («Ailerán den vise»), en samtidig av Fechin, hadde skrevet en redegjørelse om helgenens gode gjerninger. Colgan skrev en annen latinsk biografi (Vita seu supplementum), hvor han brakte sammen minst tre irske versjoner for å konstruere en sammensatt biografi, etter eget utsagn lagde han en kompilasjon fra fire ulike biografier. Den kopien som ble oppbevart i biblioteket til jarlen av Kildare tidlig på 1500-tallet, har også gått tapt. Fechins eksistens bevitnes også av biter av diverse informasjon, men vi kjenner svært få pålitelige detaljer.

Kort etter den engelske erobringen av Irland ble Fore på 1180-tallet sete for et mektig benediktinsk priorat (senere abbedi) bygd av den normanniske godseieren Hugh De Lacys, med spredte eiendommer, noen av dem godt utenfor kommunitetens umiddelbare interessesfære. En liste over dets eiendommer i 1540/41, da klosteret var blitt opphevet under reformasjonen, pekte på «diverse andre prestegårder» i Bréifne Uí Raghallaigh i Cavan, og det var utvilsomt mange flere andre steder. Etter benediktinernes ankomst til Fore delte Fechin stedets patronat med den hellige Taurinus av Évreux i Frankrike (d. ca 412). På grunn av dette klosterets forbindelse med et fransk kloster, ble Fore med jevne mellomrom tatt av de engelske myndighetene «som fiendtlig eiendom» når England var i krig med Frankrike. Ruinene av Fore Abbey er de eneste restene av et benediktinsk kloster i Irland.

Den notisen som var lagt til helgenens navn i den originale indeksen til martyrologiet fra Donegal, som sa at Fechin var skytshelgen for Ceinéal Fhéichin sør i baroniet Leitrim i grevskapet Galway, synes imidlertid å utelukkende være basert på sammenfall av navn. Fechins navn ble lokalt anglifisert til Festy, og han ble betraktet som grunnlegger og beskytter av noen kirker i Connacht. To av dem, Ballysadare (Eas Dara) i grevskapet Sligo og Cong (Cunga) i grevskapet Mayo nær grensen til Galway. ble seter for augustinerkanniker. Klosteret i Cong som er viet til Jomfru Maria, er berømt på grunn av Korset fra Cong, en av Irlands største skatter, som hadde blitt gjemt i en gammel eikekiste i landsbyen og nå befinner seg i det irske nasjonalmuseet i Dublin. Både kirken og klosteret i Cong ble gjenoppbygd i 1120 for augustinerne av Turlough O’Connor, som ga dem det juvelbesatte prosesjonskorset han hadde fått lagd for å huse en bit av Det sanne kors. Cong Abbey tjente også som tilfluktssted for den siste High King av Irland, Roderick O’Connor. Klosteret ble oppløst av kong Henrik VIII.

Mange helgener sies å ha vært assosiert med Fechin, inkludert den hellige Kolumba av Iona (ca 521-97), som angivelig forutsa hans fødsel, og Nathí av Achonry som fikk det privilegium å utdanne ham. Det heter at Kolumba passerte gjennom Fore-dalen i Westmeath og ble presset av stedets eier for å grunnlegge en kirke der, men han unnskyldte seg ved å si at den æren var reservert for en stor helgen ved navn Fechin, som snart ville bli født. Stellanus, eieren av dalen, så den en gang fylt av vakre fugler, og midt blant dem reiste en ildsøyle seg opp til himmelen. Han fikk vite fra en engel at visjonen bebudet Fechin og hans lidenskapelige munker.

Andre helgenbiografier finner også plass til Fechin, inkludert biografien om den hellige Mochoemoc av Leigh (ca 554-ca 656) (Mochaomhóg, Mo Chóemóc), som bruker to former av helgenens navn, «Fecheanus» og «Mofecta», og den om den hellige Gerald av Mayo (Garailt) (ca 642-732), som hevder at pesten brøt ut etter Fechins bønner. Biografien om den hellige Cronan Mochua av Balla (Mochua) (d. 637), nabosognet til Mayo, bringer Mochua til Fore og tilskriver ham et mirakel ved Lough Lene som et annet sted sies å ha blitt utført av Fechin selv. Helgenens mølle i Fore, hvor kvinner ikke fikk gå inn, tiltrakk seg oppmerksomheten til Gerald av Wales (Giraldus Cambrensis) (d. ca 1220), og noen tradisjoner vedrørende Fechin og hans grunnleggelser overlevde både i Fore og Termonfeckin, som lokalt var ment å være samtidig med Fechins hovedkirke, helt frem til 1800-tallet.

Fechins innflytelse var svært stor hos konger og fyrster på sin tid. En gang han fant en fattig spedalsk full av sår, tok han ham med til dronningen og bød henne å pleie ham som om han var Kristus. Hun overkom tappert sin motvilje og pleide ham ømt.

Ifølge «De fire mestrenes annaler» døde abbed Fechin den 14. februar 664 [665], mens andre kilder sier at han døde den 20. januar 665 (668?). Det alle er enige om, er at det skjedde under den store pesten kjent som Buidhe Chonaill (Connail) som rammet Britannia og Irland rundt samme tid som synoden i Whitby og felte fire irske konger og nesten to tredjedeler av befolkningen. Han døde sammen med Ailearán  den lærde som gir æren for å ha skrevet en liste med Fechins mirakler. Begge skal tidligere ha fastet mot pesten. Tradisjonen sier at han ble gravlagt Ciaráns kirke (Castlekeeran) ved elven Blackwater nær Kells. I sognet Carn i Wexford kan Fechins navn ha blitt anglifisert til Vauk, og i Skottland, hvor hans navn var anglifisert til Vigean (lat: Vigeanus), er det også noen kirker viet til ham.

Hans minnedag feires i Irland på hans dødsdag den 20. januar. En historie om Fechin og pesten finnes både i den latinske biografien om Gerald av Mayo og i notene til hymnen Sén Dé av Colmán av moccu Clúasaig i Liber Hymnorum. Den forteller at de to high-kings som da delte embetet, Diarmait Ruanaid og Blathmac, appellerte til Fechin og andre geistlige og ba dem om å påføre de lavere klasser i samfunnet en fryktelig pest for å redusere deres antall. Fechin var en av de geistlige som svarte på deres anmodning og selv døde av pesten til slutt, mens Gerald av Mayo holdt seg utenfor og overlevde.

En annen som også mistet livet i pesten i 665, var Rónán mac Beraig (Ronan sønn av Bearach), grunnleggeren av klosteret Dromiskin (Druim Inesclainn), som fikk sine relikvier skrinlagt i 801. Uí Chrítáin, et klerikalt dynasti som hevdet indirekte avstamming fra Lóegaire, styrte hans hus mellom midten av 800-tallet og 978, og hevdet at deres stamfar Crítán som ga dynastiet navn, var Rónáns bestefar. Uí Chrítáin gjorde også krav på enda fem helgener som etterkommere av deres sidegren, blant dem Kolumba av Iona.

«De fire mestrenes annaler» skriver at en stor dødelighet rådet i Irland dette året [664], og at de følgende av Irlands helgener døde av den: St Feichin, abbed av Fobhar (14. februar); St Ronan sønn av Bearach; St Aileran den vise; St Cronan sønn av Silne; St Manchan av Liath; St Ultán Mac hUi Cunga, abbed av Cluain Iraird Clonard; Colman Cas, abbed av Cluain Mic Nois (Clonmacnoise); og Cummine, abbed av Cluain Mic Nois.

Steder som er forbundet med Fechins kult inkluderer klosteret Fore i Westmeath, klosteret Cong i Mayo, tidligere skrevet Omey Island i Galway, Ardoilén/High Island i Galway, Inishmaan (offisielt: Inis Meáin) i Galway, tidligere skrevet Inis Meadhóin, som betyr «den midtre øya»), er den midterste av de tre største av Aran Islands i Galway Bay, Claddaghduff i Galway, Cleggan i Galway og Termonfeckin i Louth. Overnaturlige krefter og helbredende evner ble tilskrevet Fechin, og hellige kilder ble viet til ham over hele Irland, med en konsentrasjon av steder i vest. En hellig kilde står mellom restene av hans monastiske kommunitet på Omey Island, et valfartssted for dem som søker en fysisk kur for alle slags plager.

Fechin forlot trolig aldri Irland, men i likhet med mange andre irske helgener hadde også han en kult i Skottland, noe som bevitnes av navnet «Ecclefechen» (Ecclesia sancti Fechani – St. Fechans kirke) i Dumfriesshire. Denne kulten skyldes kanskje hans disiplers reiser. Han æres ofte under den latiniserte formen Vigeanus. Det finnes en liten landsby ved navn St Vigeans i Angus nær Arbroath, hvor det ble holdt et marked på hans minnedag den 20. januar, kalt «St. Vigean’s market», noen ganger korrumpert til «St. Virgin’s market». Landsbyen St Vigeans har en stor samling av skulpturer fra tidlig middelalder som er bevart fra et kloster viet til Fechin, kanskje grunnlagt under ikke nedskrevne omstendigheter blant pikterne på 700-tallet. I Termonfeckin ble han feiret den 29. januar. Et annet sted som muligens har en tilknytning til Fechin, er Torphichen i West Lothian.

Fechin var trolig den mest aktive og innflytelsesrike av de irske helgenene fra 600-tallet. Han er den første presten som nevnes i Den tredje orden av irske helgener i den berømte katalogen som ble publisert av Ussher i Brittanicarum Ecclesiarum Antiquitates. Navnenes rekkefølge er: «Fechin, prest; Airendan, Failan, Coman, Commian, Colman, Ernan, Cronan og svært mange andre, prester».

Fechin var en av de helgenene som ble påkalt som garantister for den såkalte «Adomnáns» Lov (Cáin Adomnáin) eller «De uskyldiges lov» (Lex innocentium), en av de fire hovedlovene i Irland. Listen over 91 kirkelige og sekulære garantister som utgjør en del av lovteksten, inkluderer en representant eller mer for hvert kongedømme, overkongedømme og monastisk senter i landet. Listen over sekulære garantister toppes av Loingsech mac Óenguso, konge av Tara og Adomnáns slektning. Listen over kirkelige garantister toppes av biskop-abbed Fland Febla av Armagh og inkluderer også biskop Coeddi av Iona. Blant Fechins relikvier var en klokke.