Som ung mann trådte Frowin inn i benediktinerordenen (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret som dominerte hjemstedet St. Blasien, og han skal også ha vært en tid i klosteret i Einsiedeln. Han må ha vakt en viss oppmerksomhet også ut over disse klostrene, for i 1142 (1146?) valgte det sveitsiske benediktinerklosteret Engelberg nær Vierwaldstätter-sjøen i kantonen Unterwalden Frowin til sin andre abbed etter den hellige Adelhelm. Klosteret var grunnlagt i 1120 av den salige abbeden Konrad av Seldenbüren, og var fortsatt i begynnelsen av sin utvikling.
Den nye abbeden, som i St. Blasien hadde utdannet seg til maler og kalligraf, grunnla nå en skrive- og malerskole i Engelberg som snart ble svært berømt. Selv klosterets bibliotek vokste under hans ledelse sterkt i betydning. Frowin skrev selv en rekke teologiske verk, hvorav to er bevart: De Oratione Dominica, en kommentar til Fadervår, og De laude liberi arbitrii libri septem, syv bøker til den frie viljens pris.
Abbed Frowin døde den 27. mars 1178 og fant sitt siste hvilested i Engelbergs klosterkirke, der man fortsatt kan beundre hans middelalderske gravmæle. Han kalles vanligvis salig, selv om han aldri har blitt formelt saligkåret. Hans minnedag er dødsdagen 27. mars. Klosterets enestående manuskriptsamling gikk tapt i en brann i 1729.