Skytshelgen for Alvignano og Dragoni i provinsen Caserta i regionen Campania, medskytshelgen for bispedømmet Caiazzo
Den hellige Ferdinand (sp: Fernando; it: Ferdinando) (lat: Ferdinandus Aragonius) er trolig en rent legendarisk skikkelse. Han skal ha blitt født i 1030 i Aragón i Spania. Det sies at han var i slekt med landets kongefamilie, og den folkelige legenden sier at han var fjerde barn av kong Sancho III av Navarra (1004-35) og hans hustru Elvira, grevinne av Castilla. Ferdinands legende sier at han tidlig ble tiltrukket av et religiøst og kontemplativt liv, og han dro til Italia og trakk seg tilbake som eremitt i skogene ved Caiazzo (Cajazzo, Gajazzo: lat: Calatia) i kongeriket Napoli, nå i provinsen Caserta i regionen Campania i Sør-Italia.
Men denne delen av legenden har ikke noen rot i virkeligheten. Kong Sancho el Mayor av Navarra hadde fem barn, også en sønn ved navn Fernando, men denne sønnen etterfulgte ham som konge av Castilla. Ingen av de andre barna viet seg til en kirkelig karriere. Og selv om Sancho hadde to hustruer, het ingen av dem Elvira. Denne «Ferdinand av Aragón» står ikke på noen av listene over prinser av de spanske kongerikene på 1000-tallet. Flere kilder sier at denne kongefamilien da også hersket over kongeriket De to Sicilier (Napoli og Sicilia). Men kongeriket Sicilia eksisterte fra 1130 til 1861 og ble kalt «Kongeriket de to Sicilier» fra 1808 til 1861. «Det aragonske Sicilia», den perioden da kongefamilien fra Aragón styrte riket, varte fra 1282 til 1409.
I Italia skal Ferdinand ha blitt berømt for sin fromhet, og han skal ha hatt evnen til helbredelse ved bønn. Ryktet om hans hellighet gjorde at de troende valgte ham til den femte biskop av Caiazzo, angivelig fra 1070 til 1082 etter at biskop Argisio døde i 1070. På listen over biskopene av Caiazzo kalles hans forgjenger Giaquinto (1039-60) og etterfølgeren Costantino (nevnt i 1098). Men han nevnes ikke i noe dokument som biskop av Caiazzo. Biskopene som ble dokumentert på det tidspunktet han antagelig levde, er Urso (ca 967), Esteban (979-1021), Konstantin (1088-1100) og Estacio (1133-1154/59).
Folkefromheten sier at Ferdinand døde mens han var på pilegrimsreise i Alvignano i provinsen Caserta etter å blitt rammet av en feber som pinte ham i tre dager. Det skal ha skjedd den 27. juni 1082. Han ble gravlagt nær basilikaen Santa María de Cubulteria, som siden år 1300 har hatt navnet San Ferdinando. I dag oppbevares en del av relikviene i et skrin under en statue av Ferdinand i kirken San Sebastiano Martire i Alvignano. Legendene forteller at hver gang noen prøvde å returnere Ferdinands relikvier til hans bispeby Caiazzo, nektet pakkdyrene å bevege seg, for de visste at han hørte til i Alvignano.
Noen kilder plasserer ham på 1200-tallet. Da levde det en ekte hellig Ferdinand på den iberiske halvøy, nemlig den hellige Ferdinand III av Castilla (1199-1252), konge av Castilla fra 1217. Vi vet at noen av den kastiljanske kongens relikvier kom til Caiazzo, og det som trolig skjedde, var at det oppsto en folkelig tradisjon rundt disse relikviene som ga opphav til en lokal legende om en helgenaktig biskop Ferdinand av Caiazzo, og denne historien ble snart regnet som sann. Denne formen for duplisering av hagiografiske personligheter var svært vanlig i disse århundrene.
Et av miraklene Ferdinand ble tilskrevet, var oppdagelsen av hans levninger. Hans grav forble nemlig ukjent inntil 1465, da noen bønder ifølge tradisjonen oppdaget graven under hvetehøsten i nærheten av kirken Santa Maria di Cubulteria, etter å ha sett en fat vin «renne over to ganger». En annen mirakuløs hendelse som tradisjonelt tilskrives Ferdinand av Aragón, gjelder et forsøk den 9. august 1619 som ble gjort av biskop Filomarino av Caiazzo og de troende på å overføre Ferdinands levninger til katedralen i Caiazzo. Men da de kom til grensen, oppsto en voldsom storm, og muldyret som bar kisten, knelte ned og nektet å fortsette. Etter at biskopen hadde bestemt seg for å gå tilbake til Alvignano, reiste muldyret seg opp og solen dukket opp igjen på veien tilbake. Etter mange bønner overførte Filomarino noen relikvier til katedralen i Caiazzo, som ble plassert i sølvbysten av Ferdinands statue.
Et tredje mirakel skal ha skjedd i 1656, da Ferdinand bevarte befolkningen Alvignano og Dragoni fra en pestepidemi. Det sies at de troende samlet seg i bønn på Ferdinands grav, slik at basilikaen hver natt var fylt av lys, og hver lørdag i fasten ble det holdt en prosesjon nær graven. Det var også snakk om et fjerde mirakel på 1960-tallet, da rektoren ved Santuario dell’Addolorata i Alvignano ønsket å overføre relikviene dit til et mer sømmelig hjem. Da kisten ble lastet på en bil, kunne denne ikke startes, og da rektor gikk for å dytte den, ble det plutselig en stor storm og han ga opp. Skrinet ble satt i et privat kapell nær det stedet hvor helgenen bodde, og de ble der til relikviene ble overført til kirken San Sebastiano for å bli plassert i et fint skrin fra 1700-tallet etter en ny undersøkelse av dem.
Ferdinands minnedag er dødsdagen 27. juni, som ikke står i Martyrologium Romanum. Han feires den 29. april med en prosesjon i Alvignano, den 29. oktober i Caiazzo og 3. søndag i juli i Dragoni.
I Alvignano har en prosesjon til ære for Ferdinand av Aragón blitt holdt den 29. april i uminnelige tider. De samler seg på stedet Fraolise ved soloppgang, derfra går de i prosesjon med en byste av helgenen til kirken Santi Pietro e Paolo til folkesanger og fyrverkeri. Der mottar de velsignelsen og fortsetter prosesjonen med statuen mot basilikaen Santa Maria di Cubulteria (nå San Ferdinando), hvor det feires en takksigelsesmesse for innhøstningen. Deretter vender prosesjonen tilbake til kirken Santi Pietro e Paolo, og etter en ytterligere høytidelig velsignelse oppløses forsamlingen.
Den 27. juni feires den liturgiske festen for Ferdinand av Aragon, årsdagen for hans død. Til minne om mirakelet med pesten i 1656 finner det sted to prosesjoner til dages første solstråler: en fra kirken San Sebastiano i Alvignano med helgenens statue og relikvier og den andre fra kirken Annunziata i Dragoni. De går til basilikaen San Ferdinando. Når prosesjonen fra Dragoni kommer til kommunegrensen med Alvignano (på en bro i Via Ferrari), tennes et bål, resiteres bønner og synges hymner til ære for helgenen til bålet har brent ut. Da gjenopptas prosesjonen til basilikaen, hvor de første pilegrimene fra Alvignano venter på dem. Deretter feires en messe til ære for skytshelgenen for Alvignano og Dragoni. Deretter vender menigheten fra Dragoni med statuen av helgen tilbake til sin egen landsby. mens statuen med skrinet som inneholder relikvier av helgen, forblir hele dagen i sin gamle bolig og forsamlingen oppløses. I skumringen samme dag møtes de troende igjen i basilikaen, og derfra starter prosesjonen med lys, bønner og sanger mot kirken San Sebastiano, som avventer ankomsten av statuen med relikvier, som ønskes velkommen med fyrverkeri. Til slutt feires messen i den ærverdige kirken San Sebastiano.
Andre søndag i juli feires patronatsfesten i Alvignano. Det holdes et marked, og statuen av skytshelgenen med relikvier hentes fra kirken San Sebastiano og bringes i prosesjon gjennom gatene i byen. Denne feiringen varer i tre dager. Tredje søndag i juli feires patronatsfesten i Dragoni. Prosesjonen med statuen av helgenen starter fra kirken Annunziata og går rundt i landsbyen. Første søndag i august feires også Ferdinand i kirken Santi Pietro e Paolo i Alvignano. Hans statue bæres i prosesjon sammen med statuene av apostlene Peter og Paulus og de hellige Anna og Antonius av Padova. Den 29. oktober feires en patronatsfest i Caiazzo for den hellige biskop Stefan Minicillo, og ved denne anledningen feires også Ferdinand av Aragón, fordi han og hans forgjenger Stefan er medskytshelgener for bispedømmet Caiazzo.
Noen av hans relikvier æres nå i Cornello på Sicilia, men vi kjenner ikke deres historie. En kilde (KIR) kaller ham «Ferdinand av englene», men dette tilnavnet nevnes ikke av noen andre kilder. Kirken San Ferdinando i Napoli har vært vigslet til Ferdinand av Aragón siden 1767. Den ligger ved Piazza Trieste e Trento, tidligere kalt Piazza San Ferdinando.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, es.wikipedia.org, it.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 2. januar 2000 – Oppdatert: 9. januar 2018