Den hellige Ferreolus (fr: Ferréol, Forget) ble født en gang på 200-tallet. Selv om hans lidelseshistorie (passio) er mer eller mindre verdiløs, er det ikke noen tvil om at han døde som martyr, og hans kult, som nevnes av den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours (539-594) og den hellige biskopen og forfatteren Venantius Fortunatus av Poitiers (ca 530-ca 610), er svært gammel.
Hans passio forteller at Ferreolus var tribun (oberst) i den keiserlige hær i Gallia. Han var blitt døpt, men holdt sin kristne tro hemmelig. Han levde i Vienne, og en tradisjon sier at han var den hellige Julian av Brioudes (Brivatum) (d. ca 250?) overordnede offiser. Julian bodde en tid i hans hus. Da forfølgelsene brøt ut under keiser Diokletian (284-305; d. 311), ble Julian drept fordi han hadde bekjent sin tro offentlig. Vanligvis angis imidlertid at Julians martyrium skjedde rundt år 250 under keiser Decius (249-51), og at Ferreolus brakte hans hodeskalle til Vienne som relikvie.
Ferreolus ble arrestert av den lokale guvernøren, Crispin, fordi han lot være å arrestere kristne. Dommeren påpekte at han fikk sin lønn av staten og at han derfor var forventet å adlyde ordre. Til dette svarte Ferreolus at han med glede kunne ha klart seg uten pengene dersom han kunne leve rolig og tjene Gud, men at han ville foretrekke å miste livet heller enn å gi avkall på sin religion. Dommeren svarte ved å få ham pisket og plassere ham i den verste cellen i fengselet. På den tredje dagen falt lenkene av ham på mirakuløst vis, og da han så at vokterne sov og fengselsdørene sto åpne, gikk han ut, forlot byen gjennom Lyon-porten og svømte over Rhône.
Han var kommet så langt som elven Geres som renner ut i Rhône ti kilometer ovenfor Vienne, da han ble nådd igjen av forfølgerne, som bandt hans hender bak ryggen på ham og førte ham tilbake til Vienne. Men så ble grepet av et plutselig anfall av vill grusomhet, så de hogde av ham hodet nær bredden av Rhône utenfor Vienne. Dette skjedde rundt år 305 (303?304?) (Martyrium Romanum sier at det skjedde «på 200-tallet»).
Kristne fra Vienne berget hans legeme og gravla det med store æresbevisninger utenfor byen, og en kirke ble bygd over graven. En tid etter gikk Rhône over sine bredder og gjorde kirken usikker. Rundt år 469 bygde den hellige biskop Mamertus av Vienne (ca 400-77) en ny kirke inne i byen for å huse relikviene, og den fikk navnet Saint-Ferréol-en-Gal. Dit overførte biskop Mamertus hans relikvier i 474, og samtidig ble Julians hodeskalle lagt i hans sarkofag. Translasjonen er beskrevet i detalj av Gregor av Tours.
Den nye kirken ble et overregionalt betydningsfullt valfartsmål, men rundt 725 ble denne kirken ødelagt av sarasenerne. Biskop Wilicarius av Vienne (fr: Wilicaire) (ca 742-ca 752) lot begges relikvier bringe inn i byen. Senere kom en del av dem til bispedømmet Girona (sp: Gerona) i en kirke vigslet til Ferreolus, hvor det skjedde mange mirakler. Kirken ble solgt under Den franske revolusjon og er i dag et privathus. Bare krypten er bevart (gjenfunnet i 1859), og den tilgrensende plassen bærer Ferreolus’ navn. Legenden som sier at Julian av Brioudes hode ble funnet i Ferreolus’ grav, er blitt gransket av den belgiske bollandist-pateren Hippolyte Delehaye SJ (1859-1941), som ikke fester noen lit til den og kaller den «historisk romantikk».
Ferreolus’ minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er 18. september:
In pago Gálliæ Viennénsi, sancti Ferréoli, mártyris, qui, ut fertur, cum esset tribuníciæ potestátis, témpore persecutiónis christiános apprehéndere recusávit, quaprópter iussu prǽsidis tentus, crudelíssime verberátus est et in cárcerem trusus; unde evásus, sed ab insequéntibus íterum captus, martýrii palmam cápitis obtruncatióne percépit.
På territoriet til Vienne i Gallia [nå i Frankrike], den hellige Ferreolus, martyr, som det sies under forfølgelsen nektet å arrestere kristne til tross for at han var tribun, og på grunn av dette ble han fengslet etter ordre fra guvernøren, ble grusomt banket opp og kastet i fengsel. Han klarte å unnslippe, men ble fanget igjen av forfølgerne og han ble halshogd og mottok martyrpalmen.
Fremstillingene av ham begrenser seg til hans martyrium. Han vises ved siden av en galge, da han ifølge legenden reddet en som var dømt til døden ved å tilby seg selv. Ofte har han også sønderrevne lenker i hånden, ettersom han på mirakuløst vis skal ha blitt befridd fra fengselet. Han kan lett blandes sammen med den hellige Ferreolus av Limoges, som døde rundt år 591 og som minnes samme dag.
Han ga sitt navn til kirken Saint-Ferréol-les Augustins i Marseille, til det landsens kapellet Saint-Ferréol i Viens, til øya Saint-Ferréol i øygruppen Lérins, til eremitasjen Saint-Ferréol i Céret, kirken Saint-Ferréol i Marcilly-sur-Seine og eremitasjen Saint-Ferréol i Lorgues (Var). Ferreolus’ minne er bevart i stedsnavnet Saint-Ferréol (26110). Noen kilder kaller ham «Ferreolus tribunen».
Kilder: Butler (IX), Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, MR2004, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, Butler 1866, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 9. juli 2006 – Oppdatert: 18. januar 2018