Den salige Ferdinand (sp: Fernando) ble født på slutten av 1300-tallet i Spania. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster St. Leonard i Alba de Tormes i provinsen Salamanca i regionen Castilla y León.
Ferdinand ble i 1434 valgt til abbed for sitt kloster, og dette embetet hadde han til sin død. Han utmerket seg ved sin viten og enda mer ved sin forbilledlige livsstil, så det er ikke rart at han på grunn av sin utdannelse og iver ble valgt av presteskapet til å delta på konsilet i Basel og Firenze i 1434.
Det 17. økumeniske konsil ble åpnet i Basel den 23. juli 1431, men pave Eugenius IV (1431-47) oppløste det snart og innkalte det igjen i 1437 til Ferrara. Den 10. januar 1439 ble konsilet flyttet fra Ferrara til Firenze, og det kalles da også gjerne Konsilet i Basel – Ferrara – Firenze. I februar 1443 flyttet paven Firenze-konsilet til Lateranet, men det ble aldri offisielt avsluttet. På konsilet gikk abbed Ferdinand energisk inn for Kirkens enhet, og både konsilfedrene og paven var ham svært takknemlig.
På tilbakeveien fra konsilet døde den fortjenstfulle ordensmannen i 1441. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 19. oktober. Året etter hans død falt klosteret i hendene på hieronymittene. For å ta dette vakre klosteret i besittelse, skrev de til paven og sa at klosteret bare kunne reddes dersom det ble overgitt til andre ordensfolk enn premonstratenserne.