Den salige Frans Venimbeni [Venimbene] (it: Francesco) ble født den 2. september 1251 i Fabriano i regionen Marche i Midt-Italia. Han var sønn legen Compagno Venimbeni og hans hustru Margherita di Federico, og hans fødsel og barndom var bemerkelsesverdige for åpenbare tegn på fremtidig hellighet. Etter en from og lærelysten barndom fullførte han sine humanitære og filosofiske studier.
Deretter sluttet han seg som 16-åring i 1267 til fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum – OFM) og ble en disippel av den hellige Bonaventura. Under veiledning av dyktige lærere gjorde han raske fremskritt i religiøs perfeksjon. Han fikk snart ry for sin hellighet og sin lærdom.
Ved slutten av novisiatet dro han til Assisi for å få avlaten som var knyttet til Portiuncula, og der møtte han broder Leo, som hadde vært sekretær og skriftefar for den hellige Frans selv. Det virker som om det var Leo som overtalte ham til å skrive et lærd forsvar for Portiuncula-avlaten (De veritate et excellentia Indulgentiae S. Mariae de Portiuncula). I 1316 og fra 1318 til 1321 var han guardian i et nytt hus i fødebyen Fabriano. Han ga de pengene han arvet etter sin far til byggingen av et bibliotek, den første fransiskanske bygningen i sitt slag.
Han skrev en serie prekener, som ikke er bevart, og en Krønike (Chronica Marchiae et Fabriani) som tok for seg nøkkelbegivenheter og datoer i etableringen av ordenen i Fabriano, men dessverre er den bevart bare i fragmentariske kopier. Han hadde en sterk hengivenhet til de hellige sjeler og var en veltalende og effektiv predikant. Han overtalte tre av sine nevøer til å forlate verden og bli fransiskanere som seg selv.
Frans døde den 22. april (?) 1322 i Fabriano etter en langvarig feber. Hans kult startet like etterpå. Han ble saligkåret den 1. april 1775 ved at hans kult ble stadfestet av pave Pius VI (1775-99). Hans minnedag er 22. april. En biografi ble skrevet av en av hans nevøer, Dominikus av Fessis.