Den salige Fortis Gabrielli ble født på 900-tallet i Gubbio i Umbria i Italia. Han var eremitt i fjellene nær Scheggia under veiledning av den salige Ludolf, grunnleggeren av Fonte Avellana. Senere trådte han selv inn i dette klosteret og avla løftene som eremittmunk.
Munkene i Fonte Avellana kalte seg Avellanere, og kongregasjonen var dannet i 1012 av den hellige Romuald som en streng eremittorden på grunnlag av den hellige Benedikts regel. Romuald sto bak flere grunnleggelser i Sør-Frankrike og Nord-Italia, og den viktigste ved siden av eremitthyttene i Fonte Avellana var det halveremittiske klosteret i Camáldoli nær Arezzo, som den reformerte benediktinske Kamaldulenserordenen har fått navnet fra (Congregatio Monachorum Eremitarum Camaldulensium – OSBCam). I 1569 ble Avellanerne slått sammen med Kamaldulenserne.
Han døde den 9. mai 1040 i Fonte Avellana. Han ble saligkåret den 17. mars 1756 ved at hans kult ble stadfestet av pave Benedikt XIV (1740-58). Hans minnedag er 13. mai.