Den hellige Felix (sp: Félix; kat: Feliu) ble født en gang på 200-tallet i Scillium i Nord-Afrika (Africa Proconsularis). Andre kilder sier at han ble født i Scilla (Sciglio; gr: Skylla; lat: Scillaeum) i provinsen Reggio Calabria i regionen Calabria i Sør-Italia. Men hans biografi er så blandet med legender at det er vanskelig å skjelne det historiske fra det legendariske. Han kom fra en velstående familie, og sammen med sin venn, den hellige Cucufas, studerte han i Caesarea Maritima i Palestina. Der fikk de sin første kontakt med tilhengerne av Kristus, som imperiet betraktet som sine fiender og forfulgte brutalt. Men evangeliets lære fant grobunn i de to ungdommenes hjerter, og de valgte å bli døpt.
På slutten av 200-tallet brøt det ut forfølgelser av de kristne under keiser Diokletian (284-305) og hans medkeiser Maximian Herculeus (286-305). De to nyomvendte ønsket å være konsekvente i sin tro, så de bestemte seg for å forlate sitt land, som ennå ikke var rammet av det keiserlige raseriet, for å hjelpe de forfulgte kristne i Spania til å holde ut sine vanskeligheter. Fulle av lengsel etter martyriet dro de med et handelsskip til Spania. Etter at de en tid hadde undervist i området rundt Barcelona og Ampurias (kat: Empúries) i Catalonia, skilte de lag. Felix dro til Gerona (Gerunda; kat: Girona), mens Cucufas fortsatte å forkynne evangeliet i Barcelona og omegn.
I Gerona vakte Felix mye beundring blant folket for sin integritet i livet og sin brennende kjærlighet, og han konvertere mange hedninger. Men snart vakte hans tilstedeværelse og aktiviteter myndighetenes interesse, og han ble arrestert og brakt for retten for den romerske guvernøren i Spania, pretor Dacian, som var kjent som en grusom forfølger og gjorde sitt ytterste for å utrydde kristendommen.
Felix’ urokkelige bekjennelse av troen fikk den rasende Dacian til å beordre ham slått med stokker og deretter bundet på hender og føtter og kastet i et stinkende fangehull, hvor han fikk verken mat eller drikke. Deretter ga dommeren ordre om at Felix skulle bindes med tunge lenker og slepes gjennom byen etter ville muldyr. Om natten skal en engel ha besøkt ham i fengselet og leget hans sår. Dagen etter ble han hengt opp ned i flere timer og deretter ført tilbake til fengselet. Til slutt ble han ført til stranden i San Feliu de Guixols, hvor han ble kastet i havet med hendene bundet på ryggen og med en kvernstein om halsen, men tauene løsnet og han gikk i land, etter sigende på vannet, ledsaget av engler. Da ble kjøttet revet av ham inn til beina med jernkroker inntil han til slutt døde. Dette skjedde rundt år 304. Kort etter led Barcelonas apostel Cucufas martyrdøden i Castillo Octaviano, i dag San Cugat del Vallés.
Det synes klart at Felix ikke tilhørte klerus, men var en enkel legmann som ble misjonær. Men legenden gjør ham til diakon under biskopen av Gerona, den hellige Narcissus. Legenden forteller at de to flyktet fra forfølgelsene i Gerona under Diokletian. De dro nordøstover og kom til den romerske festningen Augusta Vindelicorum, det nåværende Augsburg i Bayern i Tyskland. Husrom fant de hos gledespiken Afra, som sammen med sin mor drev bordell for de romerske offiserene og soldatene. I ni måneder forkynte Narcissus kristendommen i byen og landet omkring, og snart oppsto det en liten kristen menighet midt i den romerske leiren. Han vigslet Afras hus til Augsburgs første kirke. Deretter dro Narcissus og Felix tilbake til Gerona, hvor biskopen i tre år ledet menigheten før de begge led martyrdøden.
Snart ble Felix’ berømmelse for hans martyrdød spredt over hele kristenheten, og hundre år senere skrev den første store kristne poet, Prudentius, følgende i sin bok om martyrene, Peristephanon: «Det lille Gerona, rik på hellige legemer, / vil vise de ærverdige restene av St. Felix». Den visigotiske kirkens fedre fortalte om de miraklene og ekstraordinære hendelser som skjedde på hans grav, og kong Rekkared I (586-601) dro på pilegrimsferd til Gerona for å ofre en votivkrone av gull. Gerona har fortsatt hans dyrebare levninger, og over hans grav er den store kirken Sant Feliu (San Félix) bygd til minne byens apostelmartyrs kristne tro og kjærlighet.
Felix’ minnedag er 1. august. Også Martyrologium Romanum nevner ham den 1. august og sier at han led martyrdøden i Girona. Noen nevner ham i forbindelse med en hellig martyr Romanus. Han nevnes også den 18. mars i Martyrologium Romanum sammen med Narcissus.
Kilder: Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. september 2011