Den hellige Ferreolus (Fergeolus; fr: Ferréol, Fergéol, Ferjus) ble født en gang tidlig på 600-tallet i det merovingiske frankerriket (nå Frankrike). Det latinske navnet var Ferreolus, men over tid ble dette navnet endret til Ferriolus, Fergéol og Ferjeuil eller Fergeolus på latin, og til slutt til Ferjoux og Ferjus. Han kom fra en fremtredende gallo-romansk familie som tilhørte senatoraristokratiet i Vienne og Narbonne. En tradisjon som kan diskuteres er at Karl den store og Ferreolus har en felles stamtavle.
Rundt 653 ble Ferreolus valgt til den trettende biskop av Gratianopolis i Burgund, det nåværende Grenoble i departementet Isère i den historiske provinsen Dauphiné, nå i regionen Auvergne-Rhône-Alpes. Han overtok bispesetet etter Clair, som signerte kong Klodvig IIs privilegium til klosteret Saint-Denis den 22. juni 654. Han forsvarte frimodig Kirkens frihet.
På bispelisten i Grenoble står han oppført fra rundt 653 til rundt 659. De gamle trykte breviarene, hvorav det første er fra 1513, og et manuskript fra 1400-tallet gjengir delvis en lidelseshistorie (passio) for Ferreolus, skrevet på slutten av 1200-tallet eller begynnelsen av 1300-tallet. Den tilhører den panegyriske sjangeren, men inneholder elementer som synes å bli ansett som historiske. Der fortelles det om biskopens pastorale iver, og han underviste sitt folk med ord og gjerninger.
En oppsummering av Ferreolus’ liv skrevet på 1600-tallet forteller at Ferreolus forkynte på Mont Esson (nå Mont Rachais) ikke langt fra Grenoble ved høyre bredd av elven Isère, da han ble myrdet under utøvelsen av sin tjeneste. Han ble overmannet av en snikmorder som slo ham i hodet og kastet ham inn i en brennende ovn. Vanligvis sies det at han ble myrdet rundt 660, men andre kilder skriver at han led martyrdøden rundt 664 eller 670, eventuelt den 16. januar 681. Andre igjen legger hans martyrium til 12. januar 659 (eller 660-61).
Lidelseshistorien hevder at denne forbrytelsen ble utført av noen elendige som ble drevet av djevelen for å hindre helgenens tjeneste. Noen forfattere tror, basert på sinnrike, men skjøre slutninger, at det reelle ansvaret for drapet hadde kong Klotar III av Neustria og Burgund (658-73) og Austrasia (661-62), eller kanskje mer trolig hans hushovmester i Neustria, den mektige og berømte Ebroin (674-81). Han møtte dermed samme skjebne som andre biskoper fra det gallo-romerske aristokratiet som utfordret kongens og hushovmesterens autoritet. Noen kilder skriver at hushovmester Ebroin sendte Ferreolus i eksil etter en konflikt om kirkelige eiendommer, og at han ble myrdet da han vendte tilbake.
Han ble gravlagt i den kirken i kommunen La Tronche ved Grenoble hvor han pleide å preke og som senere ble vigslet til ham. Han ble etterfulgt som biskop av Boson (664-?), som undertegnet Bertefrid av Amiens’ privilegium for klosteret Corbie i 664. Kirken Saint-Ferjus i La Tronche bevarte i lang tid hans grav, men i dag har den ikke mer enn en liten del av en relikvie, mens den som ble æret i Varacieux, har gått tapt. Kommunen La Tronche bar før revolusjonen navnet Saint-Ferjus.
Biskopen ble umiddelbart betraktet som en martyr og helligkåret av det kristne folk. Ferreolus ble formelt helligkåret ved at hans kult fra uminnelige tider ble stadfestet den 9. desember 1903 (gruppen «Theobald av Vienne og hans seksten ledsagere») av den hellige pave Pius X (1903-14).
Datoen for hans fest har variert. Den var til 1600-tallet den 16. januar, som var den første ledige liturgiske dagen etter dødsdagen 12. januar. Deretter ble den flyttet til 19. januar i Msgr Henrys proprium (1904), og igjen til 16. januar i Msgr Caillots proprium (1955), før å bli lagt til 12. januar i Msgr Dufaux’ proprium (1994). Et tillegg til Usuards martyrologium minnes ham den 16. januar. Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er den angivelige dødsdagen 12. januar.
Gratianópoli in Burgúndia, sancti Ferreóli, epíscopi et mártyris, quem ad plebem prædicántem ímpii sicárii íctibus interfecérunt.
I Grenoble i Burgund [i dag i Frankrike], den hellige Ferreolus, biskop og martyr, som ble drept med stokker av onde leiemordere mens han forkynte for folket.
Inntil 1935 hadde klokketårnet i kirken Sainte-Marie d’en-Haut i Grenoble en imponerende statue av Jomfruen omgitt av skulpturer av Grenobles skytshelgener, de hellige Bruno, Hugo, Ferreolus og Frans av Sales. I 1935 truet tårnet med å kollapse, så det ble demontert og de fire statuene ble fjernet. De fire skulpturene forsvant under Andre verdenskrig, og bare statuen av Frans av Sales ble gjenfunnet i 2007 i Rue Thiers, i hagen til det sanatoriet som ble stengt. Statuen av Ferreolus er fortsatt borte. I Grenoble er en kort gate oppkalt etter ham, Rue Saint-Ferjus mellom Pont de Sablons og Belledonne-tårnet.
Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Index99, MR2004, KIR, CatholicSaints.Info, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 9. mai 2000 – Oppdatert: 18. januar 2018