Skytshelgen for Amelia og Civitavecchia; for sjøfolk
Den hellige Firmina (Fermina) var ifølge tradisjonen en romersk jomfru som led martyrdøden i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305: d. 311). Men all informasjon om henne kommer fra en biografi (vita) som ikke er skrevet tidligere enn på 500-tallet. Senere muntlig tradisjon har supplert denne med detaljer som noen ganger er i konflikt med hverandre.
Den enkleste versjonen av legenden sier at Firmina ble født i 272 i Roma. Hun stammet fra den gamle romerske familien Piso (it: Pisone), og mens hennes far Calpurnius (it: Calpurnio) var prefekt i byen Roma (præfectus Urbis), bodde hun i ensomhet på familiens landsted Agulianus (it: Agoliano) ikke langt fra Amelia nær Spoleto i provinsen Terni i regionen Umbria i Midt-Italia. Byen Amelia vokste frem rundt en gammelt festning på en høyde som romerne kalte Ameria. Dit hadde hun flyktet som femtenåring etter å ha unnsluppet forfølgelsene i Roma. Der levde Firmina et hellig og asketisk liv.
Hun ble angitt som kristen til borgermester («consularis») Olympiades (Olympiadis, Olympus), som selv førte rettssaken mot henne. Hennes skjønnhet, styrke og besluttsomhet gjorde at han falt for henne, men da han prøvde å tvinge seg på henne fysisk, ble han lammet inntil hun ba over ham. Denne demonstrasjonen av makten i hennes tro fikk ham til å omvende seg til troen på Jesus Kristus. Da keiser Diokletian fikk høre om borgermesterens frafall fra kulten for de romerske gudene, lot han ham myrde og innsatte en mann ved navn Megezio i hans stilling. Fermina gravla da sin venn som martyr på godset Agulianus rundt tretten kilometer fra Amelia den 1. desember. Han skulle også bli skytshelgen for Amelia.
Den nye borgermesteren Megezio forsøkte å bringe Firmina til å falle fra troen gjennom de grusomste pinsler. Men da hun sto fast i sin bekjennelse, lot han henne henge opp etter armene i en søyle, hvor hun ble svidd med brennende fakler til hun døde. Hennes martyrium skjedde rundt 303 i de voldsomme forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305). En kilde sier at hun ble hengt opp omgitt av brente fakler og stekt langsomt av flammene når vinden snudde mot henne. En nyere versjon hevder at hun led martyrdøden og ble gravlagt i Civitavecchia.
Ifølge Passio ble hun gravlagt av de kristne den 24. november på samme sted hvor hun hadde gravlagt sin venn Olympiades. Men hennes vitnesbyrd skal straks ha båret frukt, for tyve dager etter drapet på Fermina ble faktisk hennes bøddel Ursiano (Ursicinus) selv konvertert. Han dro til Ravenna, hvor han ble døpt av presten Valentin og led martyrdøden den 13. desember, den dagen Martyrologium Hieronymianum faktisk har notisen: «A Ravenna Ursicini martyris et Valentini».
Det kan tenkes at det over graven til de to martyrene kort tid etter keiser Konstantins toleranseedikt i 313, oppsto et minne (martyrium) på stedet for den senere landlige kirken Santa Fermina delle Valli, som fortsatt var dokumentert på 1400-tallet. Deres legemer ble gjenfunnet på godset ved Amelia etter mer enn 500 år i 870 av biskop Paschalis, som bisatte dem i en kirke bygd til hennes ære i Amelia. Den ble til katedralen i Amelia, som fortsatt er vigslet til henne. Den har siden 1983 vært en co-katedral i bispedømmet Terni-Narni-Amelia.
Mange mirakler har blitt tilskrevet henne, og et av dem skal ha skjedd under en sjøreise til Centumcellæ, det nåværende Civitavecchia, da en plutselig voldsom storm ble roet av hennes mirakuløse inngripen. Firmina sies å ha levd i to åt i en grotte nær havnen, og over den ble senere Forte Michelangelo bygd. Dit hadde hun flyktet fra Roma, og etter to år dro hun til Umbria.
Firmina knyttes ofte til to andre jomfrumartyrer i Umbria, de hellige Felicissima av Todi og Illuminata av Todi. Det har blitt foreslått at alle tre er lokale kulter for en enkelt helgen, den afrikanske martyren Firmina som minnes i Martyrologium Hieronymianum den 9. og 10. oktober.
Hun ble minnet i det førkonsiliære Martyrologium Romanum den 24. november.
Ameriæ, in Umbria, sanctæ Firminæ, Virginis et Martyris; quæ, in persecutione Diocletiani Imperatoris, varie cruciata est, ac demum, suspensa et lampadibus ardentibus adusta, immaculatum spiritum Deo reddidit.
I Amelia i Umbria, den hellige Firmina, jomfru og martyr, som i keiser Diokletians forfølgelse ble torturert på ulike måter, og til slutt hengt opp og brent med brennende fakler før hun ga opp sin lytefrie sjel til Gud.
I den nyeste utgaven (2004) minnes hun fortsatt samme dag, men med en forkortet tekst:
Amériæ in Umbria, sanctæ Firmínæ, mártyris.
I Amelia i Umbria, den hellige Firmina, martyr.
I Civitavecchia feires translasjonen av hennes relikvier dit den 20. desember. Det heter at den 28. april 1647 donerte biskopen av Amelia noen relikvier til katedralen i Civitavecchia, og siden har havnebyen i Lazio feiret denne dagen hvert år. Der holdes en prosesjon for henne da hennes statue bæres ned til havnen og satt om bord på et skip som tar den med til stedet for det gamle fyret, mens de andre skipene og fiskebåtene fløyter om kapp i feiring av henne. Der er hun også skytshelgen for sjøfolk.
Takket være Firmina er Amelia og Civitavecchia i dag tvillingbyer, og hvert år har de stafetter på den 107 kilometer lange distansen mellom byene. Den 28. april går stafetten fra Amelia til Civitavecchia, mens den 24. november går den fra Civitavecchia til Amelia. «Stafettpinnen» er en fakkel, som votivlysene tennes fra.
Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, santiebeati.it, en.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, bellaumbria.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 23. desember 2017