Den hellige Frans Choe Gyeong-hwan (1805-1839)

En av de 103 Korea-martyrene.

40. Den hellige Frans Choe Gyeong-hwan [Ch'oe Kyŏng-hwan] ble født i 1805 i Taraekkol i Hongju gun i provinsen Chungcheong i Korea. Han tilhørte den velstående klanen Gyeongju Choe. Hans bestefar, Choe Han-il, var det første medlemmet av familien som ble døpt i 1787 etter at han hadde fått instruksjon av den berømte Yi Chon-ch'ang. Etter at de hadde vært uten prest i lang tid, var mange av katolikkene i området katolske bare i navnet. De drev regelmessig med overtroiske handlinger og falsk tilbedelse, så det var mange hindre i veien for å adlyde budene og praktisere troen. Frans kunne ikke tåle denne situasjonen, så han dro hjemmefra.

Han slo seg ned i landsbyen nær toppen av fjellet Suri nær Gwacheon i provinsen Gyeonggi. På dette stedet var han i stand til å leve som en troende. Han ryddet åssiden for trær og plantet tobakk, og han hjalp nyankomne katolikker med å bygge seg hus. De adlød budene av hele sitt hjerte og sin sjel og om kvelden studerte de doktrine, mediterte og ba. Først bodde det bare tre eller fire familier i landsbyen, men langsomt vokste dette tallet til over tyve. Om kvelden pleide Frans å samle dem alle i sitt hus og undervise i doktrine. Hans forklaring av Kirkens lære var oppriktig, presis og overtalende. Ryktet om hans talegaver spredte seg, og katolikker kom langveisfra for å høre ham.

Frans var ikke velutdannet, men hyppig meditasjon og studier av åndelige bøker skapte en brennende kjærlighet til Gud i hans hjerte, og han hadde en forbløffende kunnskap og Kirkens dype sannhet. Enten han arbeidet eller var hjemme, på markene eller når han gikk alene langs veien, var hans hjerte alltid i union med Gud. Han snakket aldri om andre saker enn de som angikk kjærlighet til Gud og andakt.

I 1836, da Frans var 31 år gammel, kom den hellige p. Peter Maubant MEP, en fransk misjonsprest fra Det parisiske misjonsselskap, til Korea. Han kjente de vanskelighetene som utenlandske prester hadde for å komme inn i Korea og bli der, så han bestemte seg for å sende unge koreanere utenlands for å studere til prester. Maubant fikk høre at Frans’ eldste sønn, Thomas Chae Yang-eop, var usedvanlig intelligent, så han bestemte seg for å besøke guttens foreldre, Frans og Maria. De ga villig sin tillatelse og anså det som en velsignelse. På denne tiden var innflytelsen fra konfusianismen så sterk at koreanerne svært ugjerne sendte bort sine sønner, selv for å bo hos eldre eller yngre brødre, men dette foreldreparet forsto at å sende bort sønnen til et fremmed land, var Guds vilje.

I 1839 ble Frans utnevnt til kateket. Forfølgelsene var i ferd med å begynne, og rundt Hanyang ble mange katolikker arrestert og utsatt for sult og lidelser. Frans samlet inn penger og reiste rundt og brukte dem for å hjelpe de fengslede katolikkene, men også fattige ikke-troende. Han hjalp også til med å gravlegge martyrene. Da han kom hjem, ba han familien om å forberede seg på martyriet. Han samlet alle deres religiøse gjenstander og gravde dem ned i jorden, bortsett fra de kateketiske bøkene.

Om kvelden den 31. juli 1839 kom politiet fra Hanyang til landsbyen på fjellet Suri, hvor de omringet Frans’ hus og med skrik og fornærmelser brøt ned porten. Frans hilste dem imidlertid som inviterte gjester. Han ga dem risvin og foreslo at de ventet med å dra til morgenen etter. Mens de hvilte, gikk Frans rundt i landsbyen og fortalte innbyggerne at det så ut som om myndighetenes mål var å utrydde Kirken fullstendig, og han anbefalte dem å bli med politiet dagen etter og vitne om sin tro og lide martyrdøden. Ved daggry sto han opp og serverte frokost til politiet. Til en sjuskete politimann ga han rene klær.

Landsbyens innbyggere ble arrestert, og en etter en ble spurt om de var katolikker. De som falt fra, ble løslatt. Tidlig om morgenen ble Frans og førti andre, inkludert barn, arrestert og brakt til Seoul. Et estimat anslår det totale antallet til hundre. Frans gikk først, fulgt av mennene, deretter kvinnene og barna. Politiet fulgte bak. Frans fortalte gruppen av trøtte katolikker at en engel målte deres skritt med en målestokk av gull og oppmuntret dem til å tenke på Jesus på korset. Dette var midt på sommeren og varmen gjorde det å gå vanskelig, spesielt for kvinnene og barna. Blant dem som betraktet denne merkelige prosesjonen, var det noen som overøste dem med skjellsord og andre som syntes synd på dem. Det var kveld før de nådde fengselet.

Neste dag startet forhørene. Politikommissæren sa til Frans at dersom han ville tro, kunne han vel gjøre det alene og ikke bedra disse andre menneskene. Han svarte at den som ikke tror på Den katolske kirke, havner i helvete. Den irriterte dommeren ga ordre om at han skulle tortureres inntil han endret mening og falt fra. Men han motsto torturen selv om hele kroppen blødde og var dekket av sår. Hans ben var synlige, men han sto fast.

Deretter ble de andre katolikkene tilkalt og utspurt. Men de klarte ikke å holde ut den grove torturen, og til slutt fornektet alle sin religion bortsett fra tre personer, nemlig Frans, hans hustru og en av hans kvinnelige slektninger, Emerentia Yi. Kateketen Frans var nedslått over å se hans medkatolikker gå avgårde og hans kommunitet fra fjellet Suri bli redusert til bare tre.

Da dommerne oppdaget at en av Frans’ sønner, Thomas Choe Yang-eop, hadde reist til Macao for å studere teologi, økte de presset på ham for å fornekte Gud. De slo ham så kraftig at alle ben i armer og ben ble forskjøvet. Vitner fortalte at i løpet av de to månedene Frans var i fengsel, var det knapt en dag da han ikke var utsatt for tortur inntil hele kroppen ble et eneste sår. Det ble sagt at han ble pisket 340 ganger og slått med en kølle på skinnebena 110 ganger. Likevel stoppet han aldri å be eller å forkynne evangeliet for dem rundt ham. For å øke hans lidelser bandt politisjefen en dag en vill røver til ham. Røveren gjorde narr av ham og slo mot sårene hans. Men Frans gjennomled det hele uten et ord inntil selv røveren ga seg over og utbrøt: «Hvis noen skal tro på den katolske kirke, må de tro som ham».

Den 11. september ble Frans brakt ut i gården igjen og slått med en kølle med spiker femti ganger, men dette var hans siste tortur. Tilbake på cellen visste han at han var døende, og til de andre katolikkene sa han at han hadde håpet på å vitne om sin tro ved å dø for sverdet, men at det var Guds vilje at han skulle dø i fengselet. Få timer senere, den 12. september 1839, trakk han sitt siste åndedrett i fengselet i Seoul. Han var 35 år gammel.

Hans hustru var ute av stand til å vinne over sin morskjærlighet for sine unge barn, så hun gikk med på å fornekte troen. Men straks angret hun på denne beslutningen og trakk den tilbake. Etter store lidelser ble hun halshogd i Danggogae i Seoul den 29. desember 1839, i en alder av 39 år.

Frans Choe Kyeong-hwan s eldste sønn Thomas Chae Yang-eop (1821-1861) ble i 1837 sendt til Macao sammen med de to kameratene Frans Xavier Chae Pang-je og den hellige Andreas Kim Dae-geon for å studere hos Peter Maubant. Frans Xavier døde året etter i Macao, mens Andreas ble den første koreaneren som ble presteviet. Det skjedde i Shanghai den 17. august 1845. Thomas ble presteviet i Shanghai i 1846, og det siste Andreas gjorde før han ble arrestert samme år, var å gjøre klart til å føre en ny gruppe franske misjonærer og sin kollega p. Thomas Chae Yang-eop inn i landet. Han arbeidet i Korea resten av livet og dro til isolerte steder på landet hvor ingen utenlandsk prest kunne driste seg. Han samlet også mye informasjon om martyrene, oversatte det til latin og sendte det til Roma. I tillegg til historien om Kirken i Korea skrev p. Thomas også mye om koreansk kultur, skikker, geografi, litteratur og kunst og introduserte dette stoffet for et større vestlig publikum.

Frans var blant de 79 som døde i forfølgelsene mellom 1839 og 1846 som ble saligkåret den 5. juli 1925 av pave Pius XI (1922-39). 24 martyrer som døde mellom 1861 og 1867, ble saligkåret i 1968 av den ærverdige pave Paul VI (1963-78). Hele gruppen ble helligkåret den 6. mai 1984 på Yeouido Plaza (fra 1999 Yeouido Park) i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Deres minnedag i den romerske generalkalenderen er 20. september.