Den hellige Florentius (it: Fiorenzo) levde på 500-tallet i Italia. Noen kilder kaller ham Florentinus, men Martyrologium Romanum har Florentius. Han ble disippel av den hellige Eutychius av Nursia (it: Eutizio, Euticio), som levde som eremitt nær Nursia (nå Nórcia) i provinsen Perugia i det sørøstre Umbria i Midt-Italia, og han slo seg sammen med ham.
Men så ble Eutychius valgt til abbed for det praktfulle klosteret Valcastoria i Castoriana-dalen (Valle Castoriana) ved foten av fjellene Monti Sibillini. Han var ikke klosterets grunnlegger, men det bærer i dag hans navn.
Da Eutychius ble abbed, var Florentius plutselig alene og led under det. Han ba da til Herren om å sende ham en ledsager. Da han gikk ut av oratoriet, fant han en bjørn, som han ga i oppdrag å hente fire eller fem geiter på beite, og dyret utførte arbeidet med forsiktighet. Men fire av Eutychius’ munker ble misunnelige på Florentius’ mirakler, så de drepte bjørnen og forårsaker mye smerte. Eutychius gikk for å trøste ham, men den utrøstelig Florentius ba Herren om en streng straff av de skyldige. Disse fikk en mystisk sykdom og døde en ynkelig død.
Da Eutychius døde rundt 540, dro Florentius trolig til Foligno, hvor han døde kort tid etter og hvor han minnes den 1. juni. I Nórcia er hans festdag 27. juni. Begge er oppført i Martyrologium Romanum den 23. mai, mens martyrologen Peter De Natalibus (d. ca 1400), som var den første som reviderte Martyrologium Romanum, la feilaktig deres minnedag til 20. desember.
Den hellige pave Gregor I den store (590-604) har etterlatt en glødende beretning om deres dyder og mirakler, for begge var undergjørere.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 23. oktober 2014