Den hellige Fokas var fra Sinope i Pontos, på sørbredden av Svartehavet (i dag Sinope i Tyrkia), og han led martyrdøden der på et tidlig tidspunkt, muligens under keiser Diokletian (284-305) rundt 303 (eller under keiser Hadrian (117-38) i år 117?). Hans helligdom var der og han ble æret vidt omkring. Det er alt som med sikkerhet kan sies om ham. Han nevnes fire ganger i den hellige Hieronymus' martyrologium.
En lovtale over Fokas som ble holdt rundt år 400 av den hellige biskop Asterius i Amaseia i Pontos, gir en slags biografi, men det kan ikke festes så mye lit til den – dessuten oppgir han ingen årstall.
Lovtalen forteller at Fokas var både eremitt og en dyktig handelsgartner som bodde ved byporten i Sinope. Han levde et asketisk liv i bønn og kontemplasjon og brukte overskuddsavlingen til å fø gjester og pilegrimer i sitt gjestehus, og det som måtte være til overs, gikk til de fattige.
Under en forfølgelse skal han ha blitt angitt som kristen og dømt til døden uten rettssak. En dag kom det soldater til hans hytte og sa at de hadde ordre om å drepe en kristen ved navn Fokas, og de spurte om han kunne si hvor denne mannen bodde. Siden byporten var stengt for natten, inviterte Fokas dem til å overnatte hos ham, så ville han vise dem veien neste morgen. De gjorde det, og om natten gravde Fokas en grav i hagen og forberedte seg på døden.
Om morgenen avslørte han for sine gjester at det var han som var Fokas. Da de hadde kommet seg av forbløffelsen og mottatt hans forsikringer om at han anså martyrdøden som den største ære, utførte de sin ordre med stor beklagelse og drepte ham. Deretter ble han gravlagt i den nygravde graven i hagen av andre kristne fra byen.
Senere ble det bygd en imponerende kirke over hans grav. På Asterius' tid tiltrakk den seg pilegrimer fra fjern og nær, og hans relikvier var svært etterspurt. Samtidig sang sjøfolk på Svartehavet, Egeerhavet og Adriaterhavet sjømannssanger om sin skytshelgen Fokas. Det at en gartner var skytshelgen for sjøfolk var ikke enestående, som i tilfellet med den hellige Simeon den yngre, som levde på toppen av en søyle. Årsaken kan skyldes likheten mellom hans navn og det greske ordet for en sel (phoke).
Hans minnedag er 22. september, men 23. juli nevnes også. Han æres høyt i øst og hans relikvier ble gjort krav på av både Vienne og Antiokia. Både i Roma og Konstantinopel og på Sicilia var det kirker viet til Fokas. I øst har han minnedagene 5., 6., 19. (dedikasjon) og 22. juli samt 22. desember. Han avbildes som gartner eller med sverd.
Den hellige biskop Fokas av Sinope (minnedag 14. juli) og den hellige Fokas av Antiokia (minnedag 5. mars), begge kalt martyrer, synes å være legendariske skikkelser som er utledet på ulike måter fra gartneren. 14. juli kan være festen for translasjonen av Fokas gartnerens relikvier til Vienne. Hans relikvier ser ut til å ha kommet til ulike steder via sjøfolk, og det er nok grunnen til at det har oppstått flere legendariske helgener av den ene historiske. Den hellige Johannes Krysostomos er kjent å ha holdt en preken da Fokas' relikvier kom til Sidon.