Den hellige Fortchern av Trim (400-t)

Den hellige Fortchern (Foirtchern, Foirtchearn, Foirtchernn, Fortchernus, Forternus, Forkernus, Vortigern) levde på 400-tallet (?) i Irland. Han var sønn av høvding Fedelmid (Feidhlimidh, Feidilmed, Foidilmid, Fethlemidius, Fethleminus) av Trim (Athrym, Áth Truim) i baroniene Lower Moyfenrath og Upper Navan i grevskapet Meath i provinsen Leinster i det østlige Irland. Fedelmid var sønn av kong Laeghaire (Loguire, Laogar) av Meath, High King av Irland og sønn av Nell. Fortcherns var Scotha (Scotnoc), som var datter av en britisk konge. Hans navn nevnes ikke, men angivelig skal han ha vært den legendariske tyranniske High King Vortigern Vorteneu (Gwrtheyrn Gwrtheneu) av Britannia (425-ca 464).

Da den hellige Patrick av Irland (Pádraig) (385-461) vendte tilbake til Irland som misjonær rundt 430, var den hellige presten Loman en av hans ledsagere. Ifølge den engelske cisterciensermunken Jocelin av Furness [Jocelyn] (d. ca 1214), som på slutten av 1100-tallet skrev Vita sancti Patricii, var Loman Patricks nevø, sønn av hans hellige søster Tigris og hennes mann Gollit, som skal ha hatt fem sønner, som alle ble biskoper og helgener. Det var i tillegg til Loman, de hellige Muinis av Tedel, Broccaid av Emlagh, Broccen av Breaghwy og Mugenoc av Cill Duma Glyn (All Duimi Gluin).

Da Patrick og hans følge gikk i land i Irland, ble Loman ifølge en tradisjon fra 600-tallet satt igjen ved munningen av elven Boyne for å passe på båten og med beskjed om å seile den opp elven. Deretter dro Patrick til Tara og omvendte Irlands High King. Imens seilte Loman opp Boyne til han kom til Athtrumia (Athrym, Athryma, Athrumia, Athrimma, Áth Truim), dagens Trim i baroniene Lower Moyfenrath og Upper Navan i grevskapet Meath i den østlige provinsen Leinster, hvor han møtte Fortchern. Loman omvendte Fortchern og døpte ham, og senere også høvdingen selv og hans hushold. Høvdingens hustru var ifølge noen kilder kristen og tok godt imot Loman, spesielt fordi hun fikk anledning til å praktisere det britiske språket.

Loman døde i 450. Men biskop Fortchern styrte bispedømmet i bare tre dager etter Lomans død, da han ga sitt embete til Cathlaid (Cathaldus, Cathubius), en annen britisk pilegrim, og ble selv eremitt. Han slo seg ned i Killoughternane (Ceall Fhoirtchirn) i sognet Sliguff i grevskapet Carlow i provinsen Leinster. Dette stedet hadde i mange århundrer vært hellig for kelterne. Der bygde han et kloster, og der ble han den første læreren for den hellige Finnian av Clonard (ca 470-549). Mens Finnian var i området, grunnla han tre kirker, hvorav den ene, Drumfea (Druim Fiadh), er i sognet Fennagh, mens de andre to, Rossacurra ( Ros Cuire) og Kilmaglush (Magh Ghlas), ligger i sognet Myshall.

Fortchern ledet sitt kloster til 490, da han dro til Britannia, men han vendte tilbake til Irland før sin død. Det er ukjent når Fortchern døde, men det var rundt år 500 – i alle fall ble 1500-årsjubileet for hans død feiret i Killoughternane i år 2000. Han etterlot seg en monastisk arv som varte til 900- og 1000-tallet. Siden da har stedet vært et valfartsmål og har en hellig kilde som er viet til Fortchern. Hans minnedag er 17. februar, ofte sammen med Loman. Han avbildes som biskop blant klokkestøpere, som han er skytshelgen for.