Den hellige Fotina (Photina) og hennes åtte ledsagere er en martyrgruppe som utgjør et historisk puslespill. Den greske tradisjonen identifiserer Fotina med den samaritanske kvinnen som Jesus samtalte med og omvendte ved Jakobsbrønnen i Sykar (Johannes-evangeliets kapittel 4). Dypt beveget av opplevelsen begynte hun å forkynne evangeliet. Deretter var hun fengslet i tre år, og hun endte sine dager som martyr i Kartago.
Det finnes også en konkurrerende legende. Den lar henne og hennes to sønner, Josef og Viktor, ende opp i keiserens Roma, hvor de led martyrdøden under keiser Nero (54-68) sammen med Sebastian, Anatolius (Anatolia) og Fotius (Photius, Fotides, Photides), samt Fotinas søstre Fotis, Parasceve og Cyriaca. Den apokryfe hellige Parasceve var også svært populær i øst, sammen med sin søster Cyriaca. Sebastian skal ha vært en offiser (dux) i hæren. I følge denne legenden omvendte Fotina keiser Neros egen datter, Domnina, og hundre av hennes tjenere, før hun led martyrdøden.
Da den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, reviderte Martyrologium Romanum på slutten av 1500-tallet, kan han ha satt inn denne gruppen fordi han mente at den hellige Fotinas hode var bevart i basilikaen San Paolo fuori le Mura i Roma. Gruppens minnedag i Martyrologium Romanum er 20. mars, men 26. februar nevnes også.
Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Delaney, Bunson, KIR, CSO, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon. zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 17. juli 2005