Den salige Fredrik Garcia (sp: Federico) ble født i 1574 i San Tomé de Rozados nær byen Salamanca i regionen Castilla y León i Spania. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster La Charidad.
Derfra ble han sendt til klosteret St. Norbert i Madrid, hvor han med uforlignelig iver viet seg til prekenvirksomhet. Med den begeistret han både sine medbrødre, verdens stormenn og de enkle troende. Ryktet om hans store lærdom nådde også erkebiskopen av Toledo, som utnevnte ham til sin synodale gransker og i 1621 til rektor for kollegiet i Passantia. Fredrik skrev flere moralteologiske traktater. Som sogneprest for klostersognet Robledillo virket han som ekte apostel og hellig mann. Etter at han vendte tilbake til klosteret St. Norbert i Madrid, levde han i bot, ydmykhet og nestekjærlighet til de fattige. Som en ekte sønn av den hellige Norbert var han naturligvis også preget av en spesiell hengivenhet for alterets sakrament.
Fredrik døde den 5. juli 1631, 57 år gammel. Noen år etter hans død lot hans skriftefar og biograf Abreu hans grav åpne. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 5. juli.