Den salige Fredrik Herlet (ty: Friedrich) ble født en gang på 1600-tallet i Niederlauer i distriktet Rhön-Grabfeld i delstaten Bayern i Sør-Tyskland. Han ble viet til sekularprest og ble doktor i teologi. Deretter var han dekan i Ebern, rektor for gutteseminaret og biskopens rådgiver i Würzburg.
Men på en gudegitt innskytelse ga han som førtiåring opp all jordisk sikkerhet og valgte den fattige stand i ordenslivet. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Oberzell i Zell am Main i bispedømmet Würzburg i Bayern.
Han ble en så forbilledlig ordensmann at hans abbed utnevnte ham til novisemester, zirkator (en munk som overvåket overholdelsen av klosterdisiplinen), og subprior. Senere ble han prior eller prost for premonstratenserinnene i det nærliggende klosteret Unterzell. Dette embetet utførte han med stor klokskap i ti år til sin død.
Fredrik skrev Sollicitudo Norbertina, som kan kalles en samling av øvelser som gir en syntese av premonstratensisk spiritualitet og den jesuittiske metoden med åndelige øvelser. Dette verket er en av de tydeligste fruktene av den tridentinske reform og av jesuittenes innflytelse. Fredrik hadde en stor innflytelse på sine medbrødre og på prester i samtiden. Vi finner i disse skriftene de tradisjonelle forestillingene om livet som prest og ordensmann, men også en vellykket tilpasning av læren til tidens krav.
Fredrik døde den 31. oktober 1718. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 31. oktober.