Den salige Fredrik Zelecky i første halvdel av 1600-tallet i dagens Tsjekkia. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Hradisko (ty: Hradisch) i Olomouc i Morava.
Fredrik ble i 1666 valgt til klosterets abbed og hadde dette embetet i fem år, til 1671. Da trakk han seg fra embetet for å kunne hengi seg fullstendig til det åndelige liv, og dette gjorde han i de neste 38 årene frem til sin død. Han levde med sine medbrødre i Kristi fred og var en utrettelig skriftefar på «Det hellige fjell». Hele hans liv gjenspeilet hans hellighet. Selv om han led av gikt, ville han ikke gi opp fasten eller de daglige flere timene i bønn.
Fredrik forutsa at han ville dø på festen for den hellige Anna, og det skjedde da også den 26. juli 1709 etter at han hadde feiret messen, trukket seg tilbake i ensomhet og mottatt den siste olje. Kannikene som levde sammen med ham på «Det hellige fjell», vitnet om hans hellige liv og død. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 26. juli.