Den hellige Fortunatus (it: Fortunato) ble født en gang på 300-tallet i Italia, trolig i byen Montefalco i provinsen Perugia i regionen Umbria i Midt-Italia. Han utøvde sin tjeneste som sogneprest i den nærliggende byen Turrita, nå en bydel i Montefalco, nær Spoleto i Umbria. Han ble berømt for sin omsorg for de fattige og for mirakler. Han døde rundt år 400. Hans minnedag er 1. juni.
Dessverre har vi ikke flere historiske data som med sikkerhet gjelder ham, men tradisjonen har gitt oss en betydelig mengde detaljer om hans jordiske pilegrimsferd, for eksempel hans arbeid som bonde for å tjene det nødvendige for livsopphold. For sine landsmenn har han alltid utgjort et godt eksempel på hardt arbeid, og han talte alltid mot griskhet, som han selv betraktet som en av de mest farlige og skadelige laster, som et middel for å svekke nestekjærligheten.
En dag, mens han gravde i jorden, fant Fortunatus to mynter som tilsynelatende var verdiløse, men han puttet dem i lommen. Da han mot kvelden kom hjem fra sitt arbeid, møtte han en fattig mann på gaten og bestemte seg for å gi ham en almisse. På mirakuløst vis fikk det svake lyset fra kveldssolen myntene til å skinne som rent gull. I frykt for å bli et offer for grådighet, gjemte den hellige prestebonden straks skatten i den fattiges hender og gikk bort. Med en slik enkel gest lærte Fortunatus hvordan man skulle overvinne fristelsen til grådighet, ikke ved å forakte rikdom, men ikke dvele ved den mer enn nødvendig, og dermed forvandle den til nestekjærlighet.
Ved hans død bevarte sognebarna den stangen som han brukte til å drive kveget på beite. Den kom på mirakuløst vis til liv, satte røtter, grener og blader og vokste til det ble et stort, skyggefullt tre. Spesielt rundt dette treet begynte det å utvikle seg en primitiv kult for St Fortunatus, siden de troende kunne møtes under dets skygge for å huske den fantastiske historien om deres hellige gode hyrde.
Fortunatus skal ha blitt gravlagt i sin åker i Turrita. Den hellige Severus, som gjennom Fortunatus’ forbønn ble reddet fra hedninger på mirakuløst vis, lot bygge en kirke til hans ære nær Turrita, og Fortunatus’ relikvier ble overført dit av den hellige biskop Spes av Spoleto (ca 380-410). Rundt den vokste det senere frem et kloster, dagens San Fortunato. I skogen nær kirken ble Fortunatus’ huler vist frem, som trolig gikk tilbake til en gammel helligdom for Mithras.
Kirken ærer flere personer ved navn Fortunatus som helgener, selv om ingen av dem noensinne har hatt en spesiell popularitet.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 14. februar 2000