Den hellige Fintan Munnu av Taghmon (d. ~635)

Den hellige Fintan (Fintán, Fiontan, Finten; lat: Fintanus) eller Munnu (Mundus, Munna) ble født en gang på 500-tallet i Irland. Munnu er en hypokoristisk form av Fintan (gr: ὑποκoριστικος; hypokoristikos; det vil si kjælenavn), og Fintan av Taghmon er den mest kjente helgen ved navn Munnu.

Hans fire bevarte biografier, som alle bygger på en felles original, sier at hans far Talchan (Tailchán, Tulchan, Túlchan), som var barde (skald), tilhørte Cenél Conaill (en gren kalt Cenél mBóguine, sør i grevskapet Donegal), og hans mor Fedelm (Feidhealm, Feidelmia) tilhørte Uí Maine, et folk ved elven Shannon, som delvis ble absorbert av klanen Uí Néill (O’Neill). Hun kalles vekselvis datter av enten Maine sønn av kong Niall Naoighiallach (Niall «av de ni gisler»), stamfar for folkene i Teffia (Teathbha) ved baroniet Corkaree i grevskapet Westmeath, eller av Maines bror Bracán. Fintan ble hevdet å være medlem av flere familier, inkludert Ceinéal Conaill fra Donegal, Corca Raoidhe fra Westmeath og Corca Oiche fra Limerick. Han utstyres med en ellers uattestert søster ved navn Díghe.

Den historisk viktigste delen av de biografiske informasjonene om Fintan inneholder få anakronismer og reflekterer politiske forhold midt på 700-tallet blant Fothairt, Síl Máeluidir, Síl Cormaic og klosteret Taghmon. En alternativ opprinnelse for Fintan gis av den hellige Adomnán av Iona, som skriver i sin biografi om den hellige Kolumba av Iona (ca 521-97) at en av hans informanter var en disippel av Finten. Adomnán sier at Fintan var sønn av Tailchán av folket «moccu Moie».

Fintan ga opp å gjete farens flokker for å studere hos en hellig prest ved navn Greallán som levde som eremitt, antakelig i Creeve. Han fikk sin opplæring i det monastiske liv under den hellige Comgall av Bangor (Comhghall) (ca 516-ca 602), og han beskrives som en sagart (prest). Deretter var han i atten år munk under den hellige Sinell av Cleenish (Senell, Seenell) (500-t) i Cleenish (Cluain Inis) (cluain = eng) ved Lough Erne før han flyttet til et av Kolumbas klostre i Kilmore (Ceall Mhór Dhíthribh) i baroniet Upper Loughtee i grevskapet Cavan i den delen av den nordlige provinsen Ulster som ligger i republikken Irland. Dette siste klosteret hadde det regimet han likte best, så han bestemte seg for å reise til klosterøya Iona i Skottland og slutte seg til Kolumba selv og hans kommunitet der.

Det finnes to tradisjoner for hva som deretter skjedde. Ifølge Adomnán ønsket Fintan å dra på en pilegrimsreise til Iona, og mens han diskuterte saken med en prest fra sitt eget folk, Colum Crag, ankom noen munker og annonserte at Kolumba var død noen få dager tidligere, søndag den 9. juni 597. Fintan seilte til Iona og spurte Kolumbas etterfølger, den hellige Baithin av Iona (Baithene) (536-599), om han kunne få bli opptatt som munk. Men Baithin nektet å innvilge dette ønsket, for han hevdet at Kolumba rett før han døde hadde sagt at Fintan Munnu ville komme til Iona, men at han ikke skulle bli noen abbeds munk, snarere en abbed selv og far til mange munker. Han skulle grunnlegge et kloster «i kystområdet Laighin i Leinster».

Skotsk tradisjon vil ha det til at Fintan bodde sammen med Kolumba på Iona i en årrekke, og at han vendte tilbake til Irland først da Kolumba døde i 597. Uansett hvilken versjon som er riktig, returnerte Fintan til Irland, og i 599 eller på begynnelsen av 600-tallet grunnla han det klosteret Kolumba hadde profetert, i Taghmon (Tech Munnu, Teach Munna) («Munnus hus») i baroniet Shelmaliere West i grevskapet Wexford i den sørlige delen av den østlige provinsen Leinster i Irland.

Han fikk land av en lokal høvding ved navn Dímma mac Áeda Croin i det som er dagens grevskap Wexford i Leinster. Til gjengjeld ga Fintan Dímma sin personlige garanti om at Dímma ville vinne himlenes rike. Munnu tok på et tidspunkt Dímmas sønn som sin fostersønn, og Dímma ble senere en kleriker og ble gravlagt blant munkene i klosteret. Fintan presiderte over 152 munker i Taghmon. Klosteret ble et senter for lærdom, og siden Fintan var vel bevandret i vitenskapelig kunnskap, ga han ofte offentlige forelesninger hvor den kristne åpenbaring ble opplyst av vitenskapene og matematikk.

Klosteret ble snart så berømt at det og grunnleggeren nevnes i en rekke biografier, blant annet om de hellige Canice av Aghaboe, Mochua av Timahoe og Molua av Killaloe. Han grunnla også et annet kloster ved navn Taghmon i baroniet Corkaree i grevskapet Westmeath i Leinster. Han grunnla trolig også en religiøs etablering i «Kilmund» (Kilmun) i Skottland og kan ha gjort det samme også i Eilean Munde i Skottland. Det er imidlertid usannsynlig at han er identisk med grunnleggeren av Clonenagh, den hellige Fintan av Clonenagh, selv om de to ofte blandes sammen. Han hadde tidlig grunnlagt et kloster i Heli (Hele) eller Tihelly (Teach Teille) i sognet Durrow i grevskapet Westmeath, som han og hans munker ga avkall på etter fem år og ga det til den hellige Ciar av Kilkeary (Cera) (d. ca 680) og hennes ledsagere. I henhold til Fintans instruksjoner kalte Ciar stedet opp etter den hellige Telle, som hadde gitt tre fester på sletten Miodhluachra den dagen. I Fintans biografi heter det:

Like etter kom en jomfru med fem ledsagere til Tech Telle og sa til forvalteren: «Si til den sterke mannen som eier dette stedet om å overlate det til meg, for han og hans femti ungdommer er sterkere enn meg og mine fem, og la ham bygge et nytt til seg selv». Fintan gikk med på dette og ga sine elever ordre om bare å ta med sine økser, bøker og hvite kutter med deres vanlige klær, og de to oksene som trakk vognen med bøkene. Men han nektet å velsigne henne, og han fortalte henne at kirken der ikke ville bli assosiert med hennes navn, men med Telle, sønn av Segein. Han og hans følge dro deretter til Uí Bairrche (nå baroniet Slieve Margy i grevskapet Laois).

Det irske klostervesenet var kjennetegnet av sin ekstreme askese, og Fintan fikk ry for å være en av de mest asketiske av de tidlige irske munkene. Han presenteres også som en erkekonservativ når det gjaldt irsk religiøse praksis. Han er først og mest berømt for å kjempe for skikkene i den keltiske Kirken mot dem som ønsket å introdusere romersk praksis, og han motsatte seg til og med ønskene fra pave Honorius I (625-38) når det gjaldt metoden for å beregne datoen for påsken. Han gjorde sine synspunkter kjent på en rekke synoder. Et brev skrevet rundt 633 fra den hellige Cummian «den hvite» (Cumméne), senere abbed av Iona (657-69), til sin onkel, den hellige abbed Ségéne (Seghine), Ionas femte abbed (623-52), beskriver hvordan en «kalket vegg» (lat: paries dealbatus) reiste seg og argumenterte for den gamle metoden for å datere påsken, etter at man trodde man hadde kommet til enighet om en ny metode på en synode holdt i 629 eller 630 i Magh Lene (Mag Léna) nær Durrow. Den «kalkede veggen» synes å være Fintan.

Han opptrer i samme forkledning i et referat fra en synode noe senere i Magh Ailbe (Mag nAilbe), en slette i et område ved elven Barrow som dekker det sørlige Kildare og det nordlige Carlow. Der argumenterte han igjen for sitt syn mot den hellige Laserian av Leighlin (Mo Laisre, Mo Laisse) (d. 639) og andre. De to partiene var ute av stand til å løse saken, så en delegasjon ble sendt til Roma. Fintan ga til slutt opp sin motstand, slik at det var hans motstanderes syn som til slutt vant frem og endelig brakte Irland på linje med resten av Vest-Europa i spørsmålet om beregningen av påsken.

Fintan led av en hudsykdom, trolig spedalskhet. Hagiografene påstår ikke at han helbredet denne gjennom et mirakel, men at han frivillig ba om å bli rammet av sykdommen, slik at han i det minste kunne måle seg med Moluas fortjenester og i likhet med ham få sin himmelske belønning.

Biografier om andre helgener fra Leinster finner også plass til Fintan. Biografien om den hellige Aidan av Ferns (Maodhóg) (ca 550-626) nevner ham to ganger, den hellige Abbans (Abán) (ca 570-620) biografi forteller at han og Fintan var knyttet sammen i en fraternitas, den hellige Kevin av Glendaloughs (Caoimhghin) (ca 480-ca 618) biografi rapporterer om ankomsten av budbringere fra Fintan med nytt om en samtale om demoner, den hellige Laserian av Leighlins (Molaise) (d. 639) biografi presenterer sitt objekt som Fintans elev. Fintan alias Munnu er trolig den samme som Cruimhthear Munna fra et sted kalt Ros Achaidh Liag, nå kanskje stedet for en kirke i townland (liten geografisk enhet i Irland) Ardenagh og sognet Taghmon. Fintan var blant de helgenene som ble påkalt som garantister for Adomnáns lov.

En beretning i Fintans biografi om hans opphold i terra repromissionis, «løftets land», i selskap med Kolumba og de hellige Canice av Aghaboe (Cainneach) (ca 516-ca 600) og Brendan sjøfareren (Bréanainn) (ca 486-577), inkluderer instruksjoner til en britisk eremitt om hvordan komme seg dit ved å navigere fra Slieve League i Donegal i en båt av kuskinn.

Fintan døde rundt 635 i Taghmon. Annalene fra Tigernake noterer hans død under 21. oktober. Hans minnedag er dødsdagen 21. oktober, men 16. mars nevnes også. «St. Munns» vakre steinkors står fortsatt på landsbyens kirkegård. Den hellige Fintan Maoldubh, som feires dagen før Fintan Munnu, og Fintan mac Gaibhrín (den hellige Fintan av Clonenagh), et kloster som Fintan knyttes til av senere martyrologier, representerte trolig den samme opprinnelige kulten.

Det finnes en kult i Skottland basert på en rekke lokale kirkededikasjoner. Disse kan skyldes hans disipler eller kan være til en helgen av lignende navn. Han identifiseres noen ganger med den skotske helgenen Mundus. Flere lesninger er viet til ham i Aberdeen-breviaret.

Det finnes to skoler når det gjelder opprinnelsen av navnet Fintan, en avleder det fra fionn (lys, hvit) + sean (gammel), den andre mener at det er sammensatt av fionn og teine (ild). Det er et av de vanligste helgennavnene med over femti representanter på listen over homonyme helgener. Den viktigste er Fiontan av Clonenagh i grevskapet Laois. Flere helgener ved navn Fiontan er bedre kjent under den hypokoristiske formen Munna (gr: ὑποκoριστικος; hypokoristikos; det vil si kjælenavn). Munna eller Munnu er utledet fra mo-fhionna.

Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Butler (X), Benedictines, Delaney, Bunson, Ó Riain, KIR, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, en.wikipedia.org, ODNB, celt-saints, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 10. juni 2013