Den salige Francis Taylor (gælisk: Proinsias Táilliúir) ble født rundt 1550 in Dublin (Irland). Han var andre sønn av Robert Taylor fra Swords og Elizabeth Golding i en adelsfamilie med eiendommer i grevskapet nord for Dublin, og i generasjoner hadde de vært ledende i byens administrative og økonomiske liv.
Francis var en fremtredende kjøpmann i Dublin, gift og med seks barn. Han fulgte også familiens tradisjoner, og i tretti år hadde han ulike embeter i administrasjonen. I 1595 ble han valgt til borgermester (Lord mayor) av Dublin. Men situasjonen for katolikker i Irland var vanskelig, spesielt etter den irske oppstanden i 1603. Katolikker ble kastet ut fra offentlige embeter og myndighetene begynte å organisere et parlament som for det meste besto av protestanter.
Francis Taylor ble valgt til medlem av parlamentet, men en protestantisk borgermester annullerte valget. I slutten av 1613 eller begynnelsen av 1614 ble han arrestert, og han valgte å sitte i fengsel fremfor å avsverge sin katolske tro. Etter syv års lidelser døde han i fengselet den 30. januar 1621 i Dublin i Irland.
Den 6. juli 1991 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente martyriet til 17 av de irske reformasjonsmartyrene, noe som ga dem tittelen Venerabilis, «Ærverdige». Det offisielle navnet på gruppen er «Dermot O'Hurley, Margaret Ball, Francis Taylor og deres 14 ledsagere». De ble saligkåret av paven den 27. september 1992 i Roma.
Gruppens minnedag er 20. juni, den mest sannsynlige dødsdagen til erkebiskop Dermot O'Hurley.