De hellige Papinian, Mansuetus, Urban, Crescens, Habetdeus, Eustratius, Cresconius, Vincent, Felix, Hortulanus og Florentian
I årene etter at den hellige Augustin av Hippo (354-430) døde i 430, var det i ferd med å bli slutt på perioden med relativ ro innen teologi og politikk i de romerske provinsene i Nord-Afrika. Flertallet av befolkningen hadde omvendt seg til kristendommen, og selv om de kjetterske donatistene fortsatt var en kraft å regne med, hadde de blitt tvunget på defensiven av statlig press og Augustins teologiske argumenter.
I 429 endret situasjonen seg drastisk da rundt 80 000 vandaler under ledelse av kong Geiserik [Genseric] (428-77) invaderte Tanger fra Sør-Spania og erobret de romerske provinsene. Vandalene var et germansk folkeslag som hadde vandret gjennom Gallia og Hispania. De var tilhengere av det arianske kjetteri, og deres invasjon betydde begynnelsen på et århundre med forfølgelse for Kirken i Nord-Afrika. Vandalene hadde et rykte for spesiell råskap mot det katolske presteskapet, og mange av geistligheten vurderte å flykte. Augustin prøvde å stanse dem ved å understreke deres plikt til å holde ut så lenge de hadde noen menigheter igjen, men hans inngripen var stort sett forgjeves. Bønder flyktet fra landsbygda inn i de større byene, inkludert Kartago, som var i stand til å holde ut lenger.
De elleve biskopene som feires i denne gruppen, ble arrestert av vandalene på grunn av sitt standhaftige forsvar av den katolske tro. De første som ble tatt, var biskopene Papinian av Vita (Utica) (lat: Papinianus; it: Papiniano) [noen kaller ham Papianus] og Mansuetus av Urusi (Urica, Uricita) (it: Mansueto). De ble brent med rødglødende sverdblad over hele kroppen og døde under denne torturen. Det skjedde i 430 eller 431. De syv neste ble sendt i eksil, hvor de etter å ha gjennomlevd mange trengsler døde en hellig død (ca 453-60). De ble deretter æret som bekjennere for troen.
Disse syv biskopene var de hellige Urban av Girba (Djerba) (lat: Urbanus; it: Urbano), Crescens av Aquae Albae in Byzacena, Habetdeus av Teudalis (nå Henchir-Aouam i Algerie), Eustratius av Sufes i provinsen Byzacena (nå i Tunisia), Cresconius av Oea (nå Tripoli i Libya), Vincent (Vice) av Sabrata (nå i Libya) og Felix av Hadrumetum (nå Sousse eller Soussa; arab: Sūsa) i Tunisia. De to siste ble sendt i eksil under kong Geiseriks sønn og etterfølger Hunerik (477-84), nemlig de hellige Hortulanus av Bennefa (nå Oglet-Khefifa i Tunisia) og Florentian (Floxianus) av Midila i provinsen Numidia (i dag Mdila i Algerie).
De elleve biskopenes minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er 28. november:
In Africa, commemorátio sanctórum mártyrum Papiniáni Viténsis et Mansuéti Urusitáni, episcopórum, qui témpore vandálicæ persecutiónis, sub Genseríco rege ariáno pro cathólicæ fidei defensióne, candéntibus ferri láminis toto corpóre adústi, gloriósum agónem consummavérunt. Que témpore, étiam álii sancti epíscopi, scílicet Urbánus Girbitánus, Crescens Byzaciánsis, Habetdéus Teudalénsis, Eustrátius Sufetánus, Crescónius Oëénsis, Vicis Sabraténsis, Felix Hadrumetánus, posteáque, sub Hunnérico, Genseríci fílio, Hortulánus Bennefénsis et Florentiánus Midliénsis, exsílio affécti, in confessióne fidei cursum vitæ suæ implevérunt.
I Afrika [i dagens Libya og Tunisia], minnet om de hellige martyrene Papinian av Vita og Mansuetus av Urusi, biskoper, som på tiden for vandalenes forfølgelse under den arianske kong Geiserik, fordi de forsvarte den katolske tro, ble de brent over hele kroppen med glødende jernplater og fullførte sin ærerike strid. På samme tid også de hellige biskopene Urban av Djerba, Crescens av Aquae Albae in Byzacena, Habetdeus av Teudalis, Eustratius av Sufes, Cresconius av Oea, Vincent av Sabrata, Felix av Hadrumetum, og til slutt under Geiseriks sønn Hunerik, ble biskopene Hortulanus av Bennefa og Florentian av Midila dømt til eksil, og de fullførte sine livsløp som bekjennere av troen.
Hovedkilden for historien er den hellige biskop Viktor av Vita (ca 430-ca 490) i Historia Persecutionis Wandalicae. De elleve biskopenes felles minnedag er 28. november, men de fleste av dem har i tillegg egne minnedager. Noen kilder har tretten biskoper, og de regner da med de hellige Valerian av Avensa (Aba, Abbenza) (377-457) og Quodvultdeus av Kartago (d. ca 450), men de har egne biografier.
Kilder: Butler (II), Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. november 1999 – Oppdatert: 18. september 2016