Den hellige Gabriel (gr: Γαβριήλ) ble født på et ukjent tidspunkt og et ukjent sted. Han slo inn på en kirkelig karriere og ble den 23. mars 1648 valgt til metropolitt av Gános (gr: Γάνος; tyr: Ganoz) og Khóra (gr: Χώρα; tyr: Hoşköy) for en første periode som varte til den 26. november 1651. Deretter ble han valgt for en ny periode i 1654.
Etter at patriark Parthenius III (1656-57) var blitt arrestert og hengt etter ordre fra storvesir Mehmed Koprulu, ble Gabriel den 23. april 1657 utnevnt av tyrkerne til ny patriark av Konstantinopel med navnet Gabriel II. Han hadde støtte fra den gresk-ortodokse adelen, men den hellige synode betraktet ham som ukultivert og uegnet for tronen, så de omgjorde det ukanoniske valget og avsatte ham en uke senere, den 30. april 1657. Han ble den 1. mai 1657 etterfulgt av Parthenius IV (1657-62; 1665-67; 1671; 1675-76; 1684-85), som satt i hele fem ulike perioder som patriark.
Etter sin avsettelse fikk han i tillegg til sitt bispedømme Gános også stillingen som administrator (gr: πρόεδρος, próedros = «president») av det vakante metropolittsetet Prusa (gr: Προύσα, Proúsa; tyr: Bursa). Der ble han anklaget av det jødiske samfunnet for å ha døpt en muslim, selv om den døpte egentlig var en jøde som tidligere hadde vært muslim. Han ble også anklaget for å ha opprettholdt gode forbindelser til russerne, som på den tiden lå i krig med det osmanske imperiet.
Sultan Mehmed IV (1648-87) var på den tiden i Prusa, og hans storvesir Mehmed Koprulu fengslet Gabriel. Ved rettssaken sa han til Gabriel: «Fordi du våget å døpe en muslim, fortjener du døden, og du må henges, dersom du da ikke ønsker å bli muslim og på den måten berge livet og nyte stor heder og ære på en måte som vil gjøre deg stor og velkjent i hele imperiet».
Til dette svarte patriark Gabriel: «Jeg døpte ikke en muslim og jeg er falskt anklaget av jødene fordi deres ondsinnethet er tydelig for alle. Du selv vet dette, og du vet det svært godt, at jødefolket har forfulgt oss helt fra begynnelsen da de drepte vår Herre Jesus Kristus. Hvis det var i deres makt, ville de drepe oss alle sammen. Derfor lider jeg med urette. Hva angår meg, kunne jeg aldri og på ingen måte gi opp min tro og bli muslim for å redde livet. Jeg kunne ikke fornekte min elskede Jesus Kristus, den sanne Gud. Tvert imot er jeg klar til å dø, ikke bare én gang, men hundre ganger, for Det hellige navn [Jesus]».
Da storvesiren hørte dette, ga han ordre om at patriark Gabriel øyeblikkelig skulle sendes i fengsel og bli torturert. Men patriarken forble fast i den ortodokse kristne tro gjennom alle prøvelser. Da storvesiren så at det ikke var noe som kunne få patriark Gabriel til å endre mening, ga han ordre om henrettelse. Den 3. desember 1659 ble han ført ut av fengselet og hengt i Prusa. Hans minnedag som ny-hieromartyr feires av de ortodokse den 3. desember.
Denne patriark Gabriel av Konstantinopel kan lett blandes sammen med patriark Gabriel av Peć, som også ble henrettet av tyrkerne i Prusa ti dager etter ham, den 13. desember 1659.
Kilder: Vaporis, Infocatho, en.wikipedia.org, nominis.cef.fr, heiligen.net, johnsanidopoulos.com – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 31. mai 2020