De hellige Gabriel (gr: Γαβριήλ) og Kyrmidoles (Kermidolis, Cirmidol, Cirmidoles; gr: Κυρμιδώλης) ble født rundt år 1500 i Egypt. Der vokste de opp som kristne i regjeringstiden til sultan Selim I (1512-20) og hans sønn Suleyman den statelige (1520-66). Begge de to unge mennene hadde rike og fromme foreldre og fikk en god utdannelse. I biografiene kalles de brødre, men det er ikke klart om de var kjødelige brødre eller brødre i Kristus. Uansett bodde de samme hus i Kairo som lå ved siden av en moske. De var sekretærer for noen svært høytstående statlige embetsmenn.
En dag ble de klaget inn for emir Haer Mek av Egypt av noen naboer, for det meste av misunnelse og sjalusi, anklaget for å ha for vane å kaste sitt avfall mot veggen i moskeen ved siden av dem. Noen kilder sier at de urettmessig ble anklaget for å ha kastet avføring på veggene til moskeen. Muslimene betraktet dette som en stor vanære og en fornærmelse mot den islamske tro.
Da emiren hørte dette, sendte han soldater for å bringe de to brødrene for ham. Da han så at de var unge og vakre, begynte han å smigre dem og spørre dem ut om deres tro. Det ble raskt klart at de var svært faste i sin ortodokse kristne tro. Deres svar gjorde de tilstedeværende muslimske soldatene rasende, så de krevde at de to måtte konvertere til islam. Til dette svarte brødrene: «Vi vil ikke fornekte den tro vi mottok fra våre forfedre, men vil holde fast ved den sterkt og urokket inntil slutten. Vi finner deres religion vanærende og vender oss bort fra den som falsk og fruktløs».
Den tilstedeværende kadien (en muslimsk dommer) sa da til brødrene at hvis de gjorde som de fikk beskjed om, ville de unngå mye tortur og berge livet. I tillegg ville de få mye heder og verdighet. Men hvis de holdt fast ved den kristne tro, ville de lide den bitreste død. Akkurat da kom deres mor for å se dem og gi dem moralsk støtte. Men da muslimene i retten la merke til henne, overfalt de henne og rev i stykker hennes klær, og deretter ga de henne grundig juling. Da Gabriel så dette, reiste han seg og sa til dem: «Du urettferdige og onde kadi, ingenting kan skille oss fra vær kjærlighet til og tro på Kristus, verken rikdommer, heder eller kjærlighet til våre foreldre, ikke tortur og ikke engang fryktelig og bitter død. Gjør hva dere vil, men gjør det raskt». Kyrmidoles sa også: «Jeg har også samme syn som min bror. Jeg er klar til å dø i Kristi navn».
Da en av de muslimske tilhørerne hørte dette, ble han så sint at han tok frem en kniv og stakk Kyrmidoles i brystet, mens noen andre slo ham ned og gikk løs på ham med slag og spark. Etter dette tok en araber en stor stein og slapp den på hans hode, og deretter rev de ut hans øyne. På denne måten overga Kyrmidoles sin sjel til Herren. Umiddelbart etter dette ble Gabriel kastet i bakken, og en av soldatene hogg av hans høyre skulder, deretter fortsatte han med å hogge av ham hodet.
Deretter tok de muslimske soldatene levningene av de hellige martyrene til et sted som het Himer Ilgumen («soldatteltene»), hvor de tante et stort bål og kastet levningene på det. Det tok mer enn to dager for deres legemer å bli redusert til aske, som ble solgt til kristne. Gabriels hodeskalle, som ble berget, ble først solgt i hemmelighet av en soldat til en kristen gullsmed ved navn Elias, sønn av Mufra. Gullsmeden ga hodeskallen til den gresk-ortodokse patriark Joakim av Alexandria (Ioakeim) (1487-1567). Senere ble hodet gravlagt med mye seremoniell i kirken St. Nikolas i Kairo.
Slik ga brødrene Gabriel og Kyrmidoles sekretærene, som var rundt tyve år gamle, sine liv i Egypt for sin kjærlighet til Jesus Kristus. Det skjedde den 18. oktober 1522. Deres minnedag er dødsdagen 18. oktober. Et officium for disse to martyrene finnes i Codex 379 i patriarkatets bibliotek i Kairo.
Kilder: Vaporis, CSO, Infocatho, nominis.cef.fr, heiligen.net, johnsanidopoulos.com – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 31. mai 2020