Den salige Gerhard (fr: Gérard; lat: Gerardus) ble født en 11. juni på 1080-tallet i Burgund i Frankrike som eldre bror av den hellige Bernhard av Clairvaux. Deres andre søsken var Guy, den salige Humbeline, Andreas, Bartolomeus og den salige Nivard. Gerhard var Bernhards andre bror og hans favoritt, men han nølte lenge med å følge sin bror inn i cistercienserordenen (Ordo Cisterciensis - OCist). Han var ikke med i den opprinnelige gruppen på 30 som fulgte Bernhard til Cîteaux i 1112.
Gerhard var åpenbart mer utadvendt enn broren Bernhard, så han foretrakk en karriere som soldat. Men han ble alvorlig såret i beleiringen av Grancy og satt lang tid i fengsel. Dette ga ham tid til refleksjon, og da han endelig ble løslatt, hadde han bestemt seg for å bli munk. Han trådte inn i Cîteaux og fulgte i 1115 med sin bror ved grunnleggelsen av Clairvaux. Der ble han en mønstermunk og en av brorens nærmeste medarbeidere. Han ble utnevnt til klosterets cellarius (kjellermester), et embete han hadde til sin død. Han tok seg av klosterets huslige saker med stor effektivitet, og han skal ha utviklet en slik dyktighet i mange håndverk at bygningsmenn, smeder, skomakere, vevere og alle slags arbeidere vendte seg til ham for å få instruksjon.
Gerhard fulgte sin bror på en av hans reiser til Roma i 1137 da han ble syk i Viterbo og syntes å være på dødens rand. Han kom seg imidlertid tilstrekkelig til å vende tilbake til Clairvaux, men han døde der den 13. juni 1138. Bernhard preket for sine munker om Salomos Høysang da han fikk melding om brorens død, og han avbrøt da forelesningen og øste ut sin sorg i en veltalende og rørende lovprisning av sin bror.
Gerhards minnedag er dødsdagen 13. juni, men 30. januar nevnes også. Han feires som salig i cistercienserordenen. Han avbildes som cistercienser med et sår i siden. Han må ikke blandes sammen med den salige Gerald av Clairvaux (fr: Géraud; lat Geraldus), en abbed som ble drept av en uregjerlig munk i 1177 da han var på visitasjonsreise.