Skytshelgen for bispedømmet Feldkirch; mot halslidelser; for en lykkelig fødsel
Den hellige Gebhard (lat: Gebhardus) ble født i 949 på Pfannenberg ved Bregenz i Østerrike som sønn av grev Ulrik av Bregenz. Hans mor døde ved fødselen, som skjedde ved keisersnitt. Han vokste opp ved katedralskolen i Konstanz under ledelse av biskop Konrad, som døde i 975. Hans gode eksempel var sikkert medvirkende til at Gebhard valgte det geistlige kall og ble presteviet. Konrad gjorde ham til kannik (domherre).
Gjennom sin slektning keiser Otto II ble Gebhard i 979 som 30-åring utnevnt til biskop av Konstanz med tilslutning av den samlede geistlighet. Folket jublet ved denne utnevnelsen. Hele sitt liv brydde han seg om de fattige i sitt bispedømme. Gebhard tok avstand fra tidens råskap i påfallende motsetning til mange andre kirkefyrster, som for det meste delte det verdslige livet til den øvrige adelen. Keiser Otto II skattet ham så høyt at han lot ham døpe sin sønn, den senere keiser Otto III.
I 983 brukte han eiendommene fra sin familiearv til å grunnlegge klosteret Petershausen ved Konstanz. Petershausen skulle alltid bli hans yndlingsoppholdssted. Han ga klosteret Benedikts regel, fordi han var særlig knyttet til denne ordenen gjennom deres virke i Einsiedeln, som lå i hans bispedømme. Han hentet munker fra Einsiedeln til klosteret. Da han søkte godkjennelse av grunnleggelsen i Roma, fikk han ikke bare straks pave Johannes XVs godkjennelse, men paven ga ham også til klosterkirken et ytterst kostbart relikvie: hodet til den hellige Gregor. Gebhard bar selv klenodiet over Alpene til Bodensjøen.
Gebhard døde den 27. august 995 og ble gravlagt i sin kirke i Petershausen. I årene 1134 og 1259 ble hans bein skrinlagt, noe som tilsvarte en helligkåring. Inntil oppløsningen av klosteret var hans grav en godt besøkt valfartssted.
Hans minnedag er 27. august. I det tyske språkområdet feires han 26. november sammen med biskop Konrad av Konstanz. På Gebhardsfjellet ved Bregenz, hvor slottet Pfannenberg der Gebhard ble født en gang sto, står det i dag en valfartskirke.
I det gamle ritualet i Konstanz var det foreskrevet en velsignelse av Gebhardsbrød, som sammen med en forbønn i kirken var forbundet med helbredelse av halssykdommer. Til Gebhard ber unge mødre. I likhet med Julius Cæsar kom han til verden ved keisersnitt, derfor håpet man på hans forbønn i de vanskelige stundene.
Gebhard fremstilles i bispedrakt, oftest med stav. Den skal han en gang ha rakt til en lam, som deretter var i stand til å gå igjen. En annen variant var at han ga en blind synet tilbake ved å berøre øynene med staven. Andre attributter er kirkemodell eller en hodeskalle med en tiara på en bok, som går tilbake på historien om pave Gregors hodeskalle.