Den salige Georg Häberlin ble født på slutten av 1500-tallet eller begynnelsen av 1600-tallet i Tyskland. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster i Roggenburg i Schwaben i Bayern i Sør-Tyskland.
Roggenburg hadde ansvaret for huset i Churwalden i distriktet Plessur i kantonen Graubünden i Sveits. Protestantene hadde tatt administratoren i Churwalden, Karl Berzig, til fange for å erstatte ham med en av sine egne, Johannes Gantner. Dennes embetstid var en ulykke, og det endte da også med at han tok sitt eget liv i Chur. Biskopen utnevnte deretter i 1640 Georg til administrator for klosteret i Churwalden.
Georg ble en berømt, from og lærd sjelesørger som traktet etter å leve sitt liv så godt som mulig etter troen. Det skal ha skjedd mirakler gjennom hans forbønn. Han satte hele sin tillit til Gud og benyttet enhver anledning til å fremme den katolske konfesjon, gode seder og rettferdigheten. Både protestanter og katolikker henvendte seg til ham, tiltrukket av hans hellighet og hans viten.
I året 1653 ble han kalt tilbake til Roggenburg for å overta embetet som prior der. Han døde den 13. eller 15. mai 1660. Han etterlot seg en historie om Churwalden: Churlandia fundata, propagata, desolata. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 13. mai.