Den salige Gerold ble født tidlig på 1100-tallet i Sveits. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Lac de Joux i Vallée de Joux i kantonen Vaud i Sveits.
Legenden forteller at klosteret Bellelay i Berner Jura (fr: Jura bernois), den franskspråklige delen av kantonen Bern Sveits, ble grunnlagt i 1136 av prost Siginand fra klosteret Moutier-Grandval (ty: Münster-Granfelden) i Berner Jura. Han var på jakt og forfulgte en villsvingalte gjennom skogene, men da han endelig hadde nedlagt byttet, fant han ikke veien ut av villmarken han var havnet i. Han skal da ha avlagt et løfte om å grunnlegge et kloster om han kom velberget tilbake til Moutier. Etter fire dager fant han veien tilbake til Moutier og grunnla deretter et kloster som han ga navnet Bellelay (belle laie = vakre villsvinhunn).
I virkeligheten ble klosteret trolig grunnlagt på foranledning av biskopen av Basel ved bispedømmets sørvestre grense med landeiendommer skilt ut fra klosteret Moutier-Grandval. Premonstratenserklosteret nevnes første gang i 1142. Det eksisterer utallige stavemåter av klosterets navn fra den første tiden: Balelaia, Belelagia, Belelai, Belilaia, Bellale, Bella Lagia, Bellelagia og Bellilagia. Navnet kommer fra vulgærlatin bella lagia («vakre skog»).
De første kannikene i Bellelay kom fra klosteret Lac de Joux, og Gerold var den første abbeden fra 1142 til sin død. Biskop Ortlieb av Freiburg stadfestet grunnleggelsen. begynnelsen var vanskelig, men takket være abbed Gerolds vidsyn og medbrødrenes gode forhold til hverandre ble Bellelay et stadig mer tiltrekkende kloster. Abbed Gerold døde i 1180 i hellighets ry. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 29. mars.