Den hellige Gerhard (fr: Gerard; lat: Gerardus) ble født på slutten av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet i det nåværende Nederland. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Mariënweerd ved Utrecht.
I 1132 bestemte det barnløse salige greveparet Folcold og Bessela av Bern, tidligere i provinsen Noord-Brabant, nå i provinsen Gelderland i Nederland, seg for å gjøre om sitt slott i Bern til et kloster. Først ble slottet gitt til augustinerkanniker, men de ble splittet på grunn av teologisk uenighet, så derfor ga ekteparet i 1134 klosteret til premonstratenserne. Det ble innviet av Andreas (Andries) av Cuyk, den 25. biskop av Utrecht.
Abbed Robert i klosteret Mariënweerd sendte en gruppe kanniker for å bemanne det nye klosteret i Bern. Gruppen ble ledet av den salige Everard, som ble klosterets første abbed, mens Gerhard ble dets første prior. Han var en magister og bevandret som få i de frie kunster. Han var en hellig, erfaren og klok mann og overbevist om at en god ledelse av et kloster fremfor alt var avhengig av et godt forhold mellom de overordnede, men alle var underkastet den klosterlige disiplin. Krøniken i klosteret Bern betegner Gerhard som en fremragende professor og et virkelig hellig menneske.
Gerhard døde i et ukjent år senere på 1100-tallet. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 5. august. Klosteret Bern led sterkt under den kalvinistiske ikonoklasmen i 1566 og ble nesten fullstendig brent ned i 1589 da den spanske hæren beleiret Heusden. Det ble aldri gjenoppbygd, og lite gjenstår av klosteret. Klosteret ble konfiskert av staten i 1648.