Den salige Gerbrand (Gerbrandus) var cistercienser (Ordo Cisterciensis – OCist) og andre abbed av cistercienserklosteret Klaarkamp (Clarus campus) i Friesland fra 1191 til sin død. Det lille vi vet om ham, kommer fra cistercienseren Cæsarius van Heisterbachs «Dialog om visjoner og mirakler». Cæsarius besøkte Klaarkamp sammen med sin abbed like etter Gerbrands død. Krøniken i Bloemkamp omtaler Gerbrand bare i anledning grunnleggelsen av dette klosteret, som fant sted i begynnelsen av hans administrasjon i Klaarkamp. Til Adwerth i Friesland (nå Aduard ved Groningen i det nordlige Nederland) sendte Gerbrand de tradisjonelle tolv munkene for å starte opp klosteret St. Bernhard der på festen for den hellige Bonifatius den 5. juni 1192.
I spissen for det nye klosteret hadde Gerbrand utnevnt Wibrand til abbed, og om ham sier krøniken: humilis et devotus pastor («ydmyk og hengiven hyrde»). På den hellige Kristinas dag den 25. juli 1192 utnevnte abbed Gerbrandus Thedardus til abbed i Bloemkamp i Bolsward og Herdradus (Herderardus) til prior i det nystiftede klosteret, mens deres bror Siboldus fulgte dem som legbror. Klosteret St. Bonifatius som startet i 1191, ble grunnlagt på eiendommene til disse tre brødrene, som hadde gitt alt til Klaarkamp for denne grunnleggelsen og mottok ordensdrakten der.
På meget gunstige vilkår ble Gerbrand også tilbudt å grunnlegge et nytt kloster i Groningsche av en legmann, Emo van Romerswerf, som hadde blitt ikledd benediktinernes ordensdrakt og bygd et kapell på sin eiendom med tillatelse fra biskopen av Munster. Han hadde brukt forkynnelsen av et korstog som et middel til å overtale sin hustru til å la ham gå i kloster. Etterpå hadde han bedt abbed Gerbrand i Klaarkamp om munker med en prior i spissen. Men abbeden ønsket at Emo skulle selge sin eiendom og komme til Klaarkamp. Da benediktinerne fra Feldwerd, som var redde for å ha et cistercienserkloster i sin nærhet, fikk Emos slektninger til å bli urolige for Klaarkamp, forlot abbed Gerbrand alle forhandlinger. Den senere historien til denne Emos grunnleggelse med sine særegne komplikasjoner, rettferdiggjør Gerbrands avslag.
Generalkapittelet i Cîteaux beordret i 1193 abbed Gerbrand sammen med abbeden av Altenberg til å dra til greven av Gelre, som hadde til hensikt å etablere et nytt kloster. Deres oppgave var å skaffe nødvendig informasjon om hans planer og i neste kapittel rapportere i hvilken grad stedet var passende, og om forholdene var plausible. Sannsynligvis ble heller ikke denne stiftelsen etablert. Ved generalkapittelet i 1216 søkte abbed Gerbrand om å få inkludere et kloster av svarte benediktinere i den hvite cistercienserordenen. Denne foreningen lyktes og klosteret Schola Dei eller Silo i Aurich med dets nonnekloster Meerhuizen ble et datterkloster av St. Bernard i Aduard.
Gerbrand opplevde blomstringen av sine nye grunnleggelser i Friesland, som snart var likestilte med Klaarkamp i anseelse og velstand. Nidkjærhet og misunnelse i andre klostre klarte ikke å materialisere seg, særlig ikke fra norbertinernes side, slik det fremgår av biografien om den salige Fredrik av Hallum, hvor bebreidelser om vold rettes mot de første frisiske cistercienserne. På reisen til generalkapittelet, som ble holdt annethvert år i Cîteaux, ble Gerbrand, som hadde følge med abbeden av Heisterbach, farlig syk på hjemturen. Han kom seg med vanskeligheter til klosteret Foigny i Laonnais i Picardie, hvor han døde den 13. oktober 1218. Han har vært æret i Foigny alltid siden. Hans minnedag er dødsdagen 13. oktober.
Cæsarius av Heisterbach vitner om at en nonne fra Syon, et datterkloster av Klaarkamp i Friesland, i henrykkelse så hans sjel bli ført til himmelen av engler på det tidspunktet da Gerbrand døde. Han kaller Gerbrand for en rettferdig mann og en seriøs opprettholder av de disiplinære reglene. Gerbrand hadde aldri en kult, selv om han blir nevnt med tittelen salig. Det er oppsiktsvekkende at han er nevnt av Molanus i Natales Sanctorum med tittelen sanctus, men også feilaktig som den første abbeden av Klaarkamp. Robert Rusca gjør vondt verre i sin Breve Compendio de alcuini huomini illustri per dignita, santita et dottrina Cisterciensi (Milano 1598), som etter Molanus kaller Gerbrand første abbed, men han kaller ham også Gerardus. Han dukker også opp den 13. oktober hos Henriquez i Menologium Cisterciense (Antwerpen 1630), i Martyrologium Cisterciense og Menologium Benedictinum og andre.
Kilder: Benedictines, Benedictines (2), KIR, Heiligenlexikon, zeno.org, franciscan-sfo.org, dbnl.org – Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 6. juni 2020