Den salige Gerbrand ble født tidlig på 1200-tallet i dagens Nederland. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster i Dokkum i Friesland i dagens Nederland.
Han ble valgt til den fjerde abbed av Dokkum. Han var en forkjemper for korstoget og var en venn av den hellige kong Ludvig IX av Frankrike (1226-70), som han mottok flere brev fra. I sine taler inviterte han friserne til å delta i ekspedisjonen. Pave Klemens IV (1265-68) ga ham derfor i 1268 tittelen Sacrae militiae dux (anfører av korstoget). Han fikk sine troende til å ta korset og støtte korstoget med sine almisser.
Gerbrand døde under ordenens generalkapittel den 11. oktober 1267 i ordenens moderkloster Prémontré ved Laon i Frankrike. En ordenssøster fra Sionfjellet hadde en visjon hvor hun så Gerbrand dø og bli opptatt i himmelen. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 5. september.