Skytshelgen mot epilepsi, gikt og lammelser
Den hellige Gerebern (Gereborn, Gerbert, Gernbert, Gerebran, Gerebrand, Genebrard, Genebern, Gernbert; lat: Gerebernus; fr: Gebern, Gerbern) levde på 600-tallet og er kjent fra legenden om den hellige Dympna: Vitæ Dymphnæ et S. Gereberni presbiteri («Biografien om Dympna og den hellige presten Gerebern»), som Petrus av Cambrai, kannik i klosteret St-Géry-et-Aubert i Cambrai, nedtegnet på 1200-tallet.
I Gheel (nå: Geel) øst for Antwerpen i det nordlige Belgia oppdaget eller gjenoppdaget man tidlig på 1200-tallet to skjeletter av en ukjent mann og kvinne. Navnet Dympna ble funnet på en murstein sammen med kistene. Snart ble det meldt om mirakuløse helbredelser av sinnssyke og epileptikere på stedet, noe som førte til en lokal kult. Legenden som vokste frem om Dympna og Gerebern, er et klassisk eksempel på et folkeeventyr som ble overtatt som livshistorien til en helgen.
Legenden forteller at Dympna var datter av en keltisk eller britisk hedensk fyrste eller stammehøvding på 600-tallet. Etter at hans kristne hustru døde, utviklet han en pervers lidenskap for sin datter, som hadde en slående likhet med moren. For å slippe unna farens incestuøse interesse, flyktet hun utenlands sammen med sin aldrende irske skriftefar p. Gerebern og to tjenere. Gerebern hadde døpt Dympna som spedbarn. De dro først til Antwerpen og deretter til Geel, fire mil unna. Der bygde de et oratorium og levde som eneboere.
Men etter flere år kom faren på sporet av dem på grunn av myntene de brukte på reisen, og til slutt fant han dem i Geel. Da de nektet å bli med ham hjem, hogg faren hodet av datteren, mens hans tjenere drepte presten. Dympna og Gerebern ble gravlagt på stedet.
Kuriøst nok var ble Gerebern offer for «de hellige røvere fra Xanten», som spesialiserte seg på å stjele hellige relikvier. For ifølge folketroen ble stjelingen av bein av helgener ikke regnet som tyveri, da de bare kunne brukes dersom den hellige gikk med på det. Men på veien til Xanten lot Dympnas bein seg ikke lenger bevege, og noen borgere fra Geel skal ha tatt opp forfølgelsen av røverne. Da tok disse en del av Gereberns knokler ut av skrinet og flyktet. Bare noen kilometer før Xanten, i det nåværende Sonsbeck, lot heller ikke Gereberns bein seg transporteres videre, slik at de ble bisatt der.
Senere ble det bygd et kapell for ham i Sonsbeck. Beretninger om mirakler som hadde skjedd ved Gereberns grav, utløste valfarter dit. Sitt høydepunkt opplevde valfarten til Gereberns relikvier på 1700-tallet. Valfartene tok slutt etter ødeleggelsen av Sonsbeck i allierte bombeangrep i 1945.
Gerebern blir oftest fremstilt som en prest med skjegg. Hans ikonografiske helgenattributter er palme og lanse. Gerebernus regnes som skytshelgen mot chiragra, en tidligere betegnelse på revmatiske symptomer ved urinsyregikt i hånd- og fingerleddene, særlig i tommelfingerens ledd mot hånden. «Chir» betyr «hånd». Han påkalles også ved lammelser og epilepsi.
Gereberns minnedag er 15. mai, siden hans og Dympnas relikvier ble skrinlagt en 15. mai. Den står ikke i Martyrologium Romanum. Dympna sto i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum den 15. mai, men hennes minnedag er flyttet til 30. mai i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004). Noen ganger nevnes også 13. juli som minnedag for Gerebern. En translasjonsfest for Gerebern nevnes den 20. juli. Gerebern er skytshelgen for landsbyen Sonsbeck (Santbeck) i Cleves i Rhinland i Tyskland, hvor hans relikvier er skrinlagt, bortsett fra hodet, som er i Geel. Gereberns forbønn søkes mot podagra og feber.
Kilder
Opprettet: 6. november 1999 – Oppdatert: 6. juni 2020