Den hellige Georg Rekluseren (d. 1068)

Den hellige Georg (Giorgi) levde på 1000-tallet. Han kom opprinnelig fra Georgia i Kaukasus, men han bodde som eneboer på Det svarte fjellet nær Antiokia på en tid da kirker og klostre blomstret der. Ortodokse kristne fra mange deler av verden kom for å slå seg ned der, og som et resultat oppsto det ofte spenninger mellom munker av ulike nasjonaliteter. For å kunne holde seg unna disse konfliktene, bosatte han seg i en ugjennomtrengelig kløft på et svært høyt fjell sammen med sine disipler. Av den kalles han Georg Rekluseren, men han er også kjent som Gud-bæreren, «en mann uskyldig som en due».

Likevel var munkene på Det svarte fjellet svært klar over det fromme livet som Georg levde. Da den hellige georgieren Georg Hagioritten (Mtasmindeli) (ca 1009-1065) i 1036 forlot sitt kloster i hemmelighet og dro på pilegrimsreise til Det hellige Land, kledd i en tiggers fillete drakt, kom han til Det svarte fjellet. Etter å ha æret de hellige steder og besøkt flere eldste, begynte Georg å søke etter en åndelig far og veileder, og han fant det han søkte i store georgiske eldste Georg Rekluseren.

Georg Rekluseren mottok den unge asketen og fant et hjem for ham i sitt kloster. Hans nye disippel ble værende hos ham i tre år og levde det strengeste asketiske liv, inntil Georg Rekluseren ga ham tonsuren og munkedrakten ettersom han hadde «nådd perfeksjon i alder, visdom og forståelse». Deretter sendte han ham på en pilegrimsreise til Jerusalem. Georg Rekluseren ga ham deretter i oppdrag å bruke sine greskkunnskaper til å fortsette den hellige Ekvtime av Athosfjellets arbeid med å oversette de viktigste greske religiøse avhandlingene til georgisk. For dette formålet reiste han som trettiåring til Athosfjellet. Blant de andre klostrene der var det også et georgisk ved navn Iviron (Iweron – Ibereren) for munker fra Iberia (Georgia), og der trådte han inn.

Munkene i Iviron mottok Georg med stor glede. Men i stedet for å oversette de patristiske tekstene som hans åndelige far hadde rådet ham til, henfalt Georg til dovenskap, for han følte seg uverdig og ukvalifisert til å fortsette det store arbeidet til Ekvtime, og i flere år utførte han bare arbeidet til en novise. Men Georg Rekluseren fikk føre om dette, så han sendte sin disippel Tevdore til Athos for å irettesette ham og minne ham om at han var sendt dit for å oversette tekster fra gresk til georgisk. Denne gangen adlød Georg ydmykt ordren fra sin lærer.

Når Georg Rekluseren ikke var sammen med Georg hagioritten, levde han i streng avsondrethet, og i likhet med sin åndelige sønn viet han mye av sin tid til litterær virksomhet. Han var nært forbundet med forfatterne på Iviron og andre georgiske klostre, og han oppmuntret sin åndelige sønn til å fortsette sitt arbeid med å oversette ortodoks teologisk litteratur.

Georg Rekluseren kopierte Davit Mtbevaris oversettelse av biografien Marta (mor til Simeon av det underfulle Fjellet) og biografien om den hellige Barlaam (av Syro-Kaukasus). Da Georg hørte at det ikke fantes noen kopier av disse biografiene på Athosfjellet, transkriberte han tekstene og sendte dem til Athonittene.

Georg Rekluseren døde i 1068, tre år etter sin ærverdige disippel Georg hagioritten. Hans minnedag er 3. juli (16. juli etter den julianske kalenderen).