Den salige Gereon Schlechl levde på et ukjent tidspunkt. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Wilten ved Innsbruck i Østerrike, som var grunnlagt i 1137.
I klosteret Wilten ble Gereon novisemester, subprior og prior. Han førte de sjelene som var betrodd ham, på rettferdighetens vei. Han var av den overbevisning at ingen dyder kunne oppnås uten ydmykhet, og han levde i henhold til denne overbevisningen. For Guds ære gjorde han alt han kunne for at hans medbrødre skulle følge ordensregelen. Han hadde en barnlig andakt for den hellige Jomfru Maria.
Da Gereon ble sogneprest, oppofret han seg for Guds ære og menneskenes frelse. Da en smittsom feber herjet regionen, hjalp han overalt hvor han kunne, men han ble selv smittet og døde. Hans ry for hellighet var så stort at de troende kom i store skarer til hans begravelse. Noen skar av et stykke av hans ordensdrakt mens andre tok med seg jord fra hans grav, som de æret som relikvier. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 23. mai.