Medskytshelgen for Ancona med den hellige Cyriacus av Ancona (d. ~360)
Den salige Gabriel Ferretti (it: Gabriele) ble født rundt 1385 i Ancona i regionen Marche i Midt-Italia. Han var den eldste av ti barn av den fromme grev Liverotto Ferretti (greve fra 1397) og hans hustru Alvisia Sacchetti, som giftet seg i 1378. Gabriels farfar var Francesco Ferretti og hans farfars far var Pietro Ferretti. Hans morfar Simone Sacchetti. Blant hans søsken var Francesco (1380-1435), som tjente som podestà (borgermester) i flere italienske byer, Paolina og Pietro, som under motpave Johannes XXIII (1410-15) ble ukanonisk biskop av Ancona, men som senere under pave Martin V (1417-31) ble kanonisk biskop av Ascoli Piceno.
Det var moren som hadde ansvaret for hans opplæring i den kristne tro. Det ble sagt at sønnens renhet strålte fra hans engleaktige oppførsel. Som attenåring trådte Gabriel i 1403 inn i fransiskanerordenens observantgren (Ordo Fratrum Minorum Observantiæ – OFMObs) i deres klosterkirke San Francesco ad Alto i Ancona. Observantene var en kortlivet uavhengig fransiskansk orden som ble etablert da grupper av brødre som levde et asketisk liv i streng trofasthet til regelen («observans»), ble forent til en orden under dette navnet. Gabriel etterlot sin enorme rikdom til sin familie
I klosteret i Ancona gjennomførte Gabriel sitt novisiat før han avla sine første ordensløfter. Deretter studerte han filosofi og teologi i det samme klosteret med utmerkede resultater. Ifølge tradisjonen hadde han ofte visjoner av Jomfru Maria. Han ble presteviet i 1410 og ble høyt respektert for sin dydige og ydmyke natur. Derfor ble han etter prestevielsen utnevnt til predikant i regionen, et oppdrag han utførte i femten år som misjonær i provinsen Marche, hvor han fikk ry for hellighet og helbredende evner og omvendte mange.
Etter perioden som omreisende predikant ble han i 1425 utnevnt til guardian (prior) for klosteret i Ancona. I 1434 ble han utnevnt til provinsialvikar for observantene i regionen Picena, området rundt Ancona i den nåværende regionen Marche, men det er få detaljer som er bevart fra denne perioden i hans liv. Han ble kjent for sin strenge observans av fransiskanernes regel og for å være hard mot dem som var slappe i sin observans.
En gang reiste p. provinsial Ferretti til Assisi, men på veien besøkte han fransiskanernes kirke i Foligno, hvor en sakristan mistok ham for å være en enkel legbror. Sakristanen ba ham om å ministrere i messen for en prest som akkurat hadde gått til alteret for å forberede messen. Gabriel gjorde det han ble bedt om av lydighet, men klosterets guardian gjenkjente ham straks og refset sakristanen. Men Gabriel forsvarte mannen og sa: «Å ministrere i messen er et stort privilegium. Englene ville ha betraktet seg som høyaktet. Så ikke klandre denne broren for å ha gitt meg denne ære!»
Gabriels ry som predikant for massene var så stor at da den hellige Jakob av Marche (it: Giacomo della Marca) (1394-1475), som var på prekenoppdrag i Bosnia, ba om hans hjelp til dette oppdraget. Men konsilet i Ancona vedtok den 22. februar 1438 en resolusjon som ba pave Eugenius IV (1431-47) sikre at p. Gabriel ble værende i Ancona på grunn av alt hans gode arbeid. Paven aksepterte denne anmodningen, noe som betydde at Gabriel ikke kunne dra til Bosnia for å hjelpe sin venn. En annen gang ble han rapportert til den samme Jakob av Marche, da i egenskap av overordnet i ordenen, for å ha forsømt sitt embete på et eller annet lite område. Jakob, som så på utøverens kvaliteter mer enn gjerningens betydning, ga ham beskjed om å anklage og straffe seg selv foran sin kommunitet. Ikke bare gjorde Gabriel dette med ganske betydelig munterhet, men han sendte også Jakob et teppe til hans kirke og en sukkertopp (en slags sukkertøy) som et tegn på god vilje.
Gabriel var nidkjær i restaurering av gamle klostre og etablering av nye. I San Severino Marche restaurerte han klosteret Santa Maria delle Grazie som hadde falt i ruiner, og samtidig bygde han klosteret San Nicolò i Ascoli Piceno og deretter Santissima Annunziata i Osimo. Han sørget også for å utvide sitt eget kloster i Ancona for å få plass til en strø, av nye noviser som hadde kommet for opptak og formasjon i ordenen. Gabriel Ferretti var også ved flere anledninger rådgiver for biskopen av Ancona. I 1449 forlot han posten som provinsial og ble i stedet superior for klosterkirken San Francesco ad Alto, et embete han hadde til 1452. Han ble værende i klosteret.
Gabriel døde den 9. november 1456 i sin celle i sitt kloster i Ancona med Jakob av Marche sittende ved hans dødsleie [kildene Butler’s Lives of the Saints og santiebeati.it skriver at han døde den 12. november 1456] i «høy alder» (ca 71). Det var også Jakob som holdt begravelsestalen for senatet og folket i Ancona, hvor han snakket om sin venns dyder og hellighet. Gabriel fikk opprinnelig en ydmyk grav i jorden til venstre for døren til kirken San Francesco ad Alto. Der ble hans levninger værende til 1489, da de ble ekshumert og plassert en marmorgrav skaffet av hans søster Paolina og plassert ved siden av kirkens alter. Pave Innocent VIII (1484-92) godkjente ekshumasjonen den 17. juli 1489 i pavebullen Desideratis ut. Da kirken ble sekularisert og omgjort til et militærsykehus, ble hans levninger flyttet enda en gang den 14. mai 1862 til krypten (Cripta dei Protettori) i katedralen San Ciriaco i Ancona. Der ble de værende til sin siste flytting den 30. januar 1943 til fransiskanernes kirke San Giovanni Battista i Ancona. Den nylig restaurerte kenotafen («tom grav») står for tiden i bispedømmemuseet ved katedralen i Ancona.
Allerede mens han levde, hadde Gabriel ry som helgen. I 1456, like etter hans død, ga pave Callistus III (1455-58) Jakob av Marche i oppdrag å samle bevis som kunne attestere Gabriel Ferrettis hellighet. Han ble saligkåret den 19. september 1753 ved at hans kult ble stadfestet av pave Benedikt XIV (1740-58), som også foreskrev et spesielt officium for ham. Før han ble pave hadde kardinal Prospero Lambertini vært biskop av Ancona (1727-31), så han kjente derfor godt til Gabriels ry for hellighet.
Gabriel Ferrettis minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er dødsdagen 9. november:
Ancónæ in Picéno Itáliæ, beáti Gabriélis Ferretti, presbýteri ex Ordine Minórum, qui parvulórum ægrotorúmque cura, obœdiéntia et regulári observántia cláruit.
I Ancona i [ordensprovinsen] Picena [nå i Marche] i Italia, den salige Gabriel Ferretti, prest i fransiskanerordenen, som strålte gjennom sin omsorg for små barn og syke, sin lydighet og sin etterlevelse av regelen.
12. og 14. november nevnes også som minnedager. Gabriel fremstilles som fransiskaner med bok på bakken foran seg og med en dam med ender. Den mest omfattende beretningen om hans liv ble skrevet av hans samtidige medbror hos fransiskanerne, Jakob av Marche, men ved saligkåringen fant man at den var forsvunnet. Så hans biografi ble satt sammen fra de eldre samlingene av fransiskanske biografier, for de fleste av dem nevner ham. Den senere kardinal Gabriele Ferretti (1795-1860) var en slektning, og den salige pave Pius IX (1846-78), som var født Giovanni Mastai-Ferretti, tilhørte en annen gren av Gabriels familie.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (XI), Benedictines, Benedictines (2), Benedictines (3), Index99, MR2004, KIR, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, assisiofm.it, santiebeati.it, en.wikipedia.org, it.wikipedia.org, nominis.cef.fr, heiligen.net, zeno.org, treccani.it, it.cathopedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 11. juni 2000 – Oppdatert: 23. mai 2020