Den salige Gilbert ble født som Johannes Gijbels den 7. september 1658 i Peer i provinsen Limburg i Flandern i dagens Belgia. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. I 1680 avla han sine løfter som kannik i deres kloster Tongerlo (fr: Tongerloo) i Westerlo nær Antwerpen (fr: Anvers) i Flandern.
Han tok bachelorgraden i teologi og underviste først i teologi på premonstratensernes kollegium i Leuven/Louvain (ty: Löwen) og fra 13. januar 1690 i hans eget kloster Tongerlo. Deretter ble han i 1692 utnevnt til sogneprest av Mierlo, i 1697 av Tilburg og i 1699 av Réthy i Kempen, mens han hele tiden hadde beneficiet som dekanus for kollegiatskapitlet i Geertruidenberg.
Gilbert var en mann av bemerkelsesverdig dannelse, vel bevandret i en mengde disipliner og en tilhenger av augustinsk teologi. I tillegg levde han så eksemplarisk at han overalt ble høyt skattet og beundret. Hans nekrolog forteller om ham at han var en ordensmann som man ikke finner noe å utsette på. Hans innflytelse på den studerende ungdommen i sitt kloster kan man slå fast ut fra abbedvalget i 1695, da han fikk flertallet av stemmene, men likevel ikke ble utnevnt av områdets verdslige hersker.
Gilbert etterlot til ettertiden et stort poetisk opus på latin og nederlandsk, hvor han beskriver veien til akseptering av lidelsen. Han døde den 16. november 1716. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 16. november.