Den salige Giselbert av Tongerlo (1100-t)

Den salige Giselbert levde på 1100-tallet i Nederlandene. Han var en adelsmann som rundt 1130 ga et landområde for grunnleggelsen av klosteret Tongerlo (fr: Tongerloo) i Westerlo nær Antwerpen (fr: Anvers) i Flandern i dagens Belgia. Det tilhørte premonstratenserordenen (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Det var et av tre datterklostre som ble grunnlagt fra klosteret St. Mikael i Antwerpen under dets abbed, den salige Waltmann. De andre to var Middelburg (1128) og Averbode (1134).

De første kannikene ble sendt fra St. Mikael i Antwerpen under Henrik, som hadde kommet til Antwerpen sammen med ordensgrunnleggeren Norbert av Xanten for å utrydde det tanchelmittiske kjetteri. Charteret for grunnleggelsen var undertegnet av blant andre Waltmann av Antwerpen og den hellige Bernhard av Clairvaux. Biskopen av Cambrai innvilget abbedene synodalrettigheter. Fra dets svært beskjedne begynnelse vokste klosteret til det med tiden ble et av de viktigste i Belgia. Det gjorde sin åndelige og sosiale innflytelse gjeldende i et stort distrikt som ble kalt Campine, nå i det nordøstre Belgia og det sørlige Nederland, da et vilt område hvor det var lite som kunne dekke de spredte innbyggernes åndelige og sosiale behov.

Giselbert ga ikke bare landområdet til klosteret, men han trådte også senere inn i klosteret som legbror. Han utstyrte den nye grunnleggelsen rikt med førti gårder. Klosterets Nekrologium minnes ham den 6. oktober, og han har alltid vært kalt salig.